But you're a good girl

I dag valgte jeg en sånn vei gjennom skogen som jeg har gått før. En sti altså. Heldigvis er jeg en av de som faktisk lærer av sine feil og dermed blir bedre utrustet for apokalypse for hver dag som går.

Denne morgenen var jeg såpass sikker på meg selv og min retningssans at jeg valgte å høre på litt spenstig treningsmusikk MENS jeg var i skogen. The thing about meg og musikk er at jeg ytterst sjelden klarer å bare høre på den, jeg må liksom synge med og helst bevege meg til beaten i tillegg. Sikker på mine awesome twerk-mooves, blir jeg stadig sikrere på at jeg er alene i skogen og bestemmer meg for å faktisk ta helt av når Robin Thicke med Blurred Lines dukker opp på spillelisten. Man spaserer ikke stille gjennom skogen da vettu, da SHAKER man. Min fantastiske sangstemme skremmer vekk både fugler og zombier i det jeg bouncer nedover en bratt sti.

Jeg er alene.

Tror jeg.

"I know you want it, I know you want it, I know you want it. But you're a good girl, the way you grab me - must wanna get nasty. Go ahead, get at me!..." Der vettu, akkurat i det jeg lever meg mest inn i beaten løper det en mann forbi meg. Og jeg bare....nei. Serr. Nei.... Han snu seg i det han løper forbi og gir meg en tommel opp. TOMMEL OPP folkens, det er sånn man gjør når man syns SKIKKELIG synd på noen. "Ahh, så søt da, en retard i skogen med musikken sin! Så koselig at også de "rare" er ute og koser seg med litt trim."

Hadde jeg tenkt litt fortere så hadde jeg slengt med litt sikling og tilbakestående ansiktstrekk bare for å forsikre han om at jeg faktisk var en slik "special person".

Ellers da.. i det spillelisten bytter over til Miley Cyrus med We Can`t Stop ser jeg rett frem på dette:

Seriøst! Jeg har ikke brillene på, så det er faktisk dette jeg ser. Og jeg bare...FML...zombiemyra - igjen. "WE CAN`T STOOOOP AND WE WON`T STOOOOP...!" passer sinnsykt bra akkurat nå, men jeg må ta et bilde for å se med briller når jeg kommer hjem..

Skytebanen. Fint :)

Fornøyd. Gir meg selv tommel opp.

I det jeg kommer hjem møter dette meg i stuen:

Hello beloved ball. Let`s get to it!

...etter jeg har fått i meg litt næring

Kaffe og Pepsi Max. Herregud #Fitness2013 #protein #fitnessfood #musclefood etc.

Etter guttas godterikonsumering på lørdag, finner jeg ut av hva de hvertfall ikke foretrekker:

Score for meg.

Gunnar er forresten også utslitt etter å ha jaktet på naboens tennisballer mens jeg har vært på tur.

Kamufleringsskillsa begynner å komme seg!

 

Skog/myr/fjell - Cecilie:  1 - 1

Det kommer seg.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits