Øyevoldtekt

Da var det en ny dag til tross for gårsdagens traumatiske opplevelse. Går kveld tilbrakte jeg på facebook hvor jeg ble mobbet av de jeg trodde var mine nærmeste venner, noe som førte til at jeg faktisk hadde mareritt i hele natt. "Har du ikke sett Fritt vilt?", "Cecilie, her er en bok jeg anbefaler til deg: Faktabok, Ut på tur i skogen (for barn)" og "Du vet at det er observert Bigfoot i Gjerdrum kommune?" For å si det sånn, fikk jeg også ganske klar beskjed om at om/når tiden kommer hvor man skal velge ut crews til zombie apokalypsen, ville ikke jeg akkurat blitt valgt først da. Så jeg vurderer faktisk å skaffe meg en slik zombie survival guide på eBay.

Det som gav meg aller mest mareritt, var, sånn HELT seriøst, at jeg midt på natten bråvåknet, svett, med høy puls og kom på at jeg i går strevde litt da jeg skulle skrive ordet "Utmattenhet". Eller "utmattethet", det var det det stod mellom. HERREGUD. DET HETER JO UTMATTELSE!

Er så flau.

Alle disse inntrykkene førte til at jeg drømte om et analfabetisk siklende zombiemonster løpende etter meg i skogen. Hater fantasien min.

En ting jeg ikke er flau over forresten, er den utrolig velutviklede bicepsen min, som helt klart har tatt form etter villmarkens grøde i går.



Herregud. Dwayne "The Rock" Johnson got nothing on me.

Ellers vil jeg gjerne dele en av de største gledene ved å være mamma med dere - å motta tegninger. Og selv om jeg spørre hva tegningen skal forestille, makter jeg å samle sammen mine ytterst fattige skuespillerevner og nikke forstående og si "AAAHHH!! SELVSAGT ER DET ET HUS MED BÆSJ OG ELEFANTER!" når de ivrig forklarer sitt dumme opphav hva det er de har tegnet.

I dag tidlig fant jeg nok en gang tegninger i sekkene deres og tok de med ut i stuen for å si hvor flinke de har vært og sånne ting man må si når man er mamma. Julian tok tak i dette verket.

Herregud, SELVSAGT er det mamma Julian, likheten er slående! Mens mitt ene avkom, for øyeblikket yndlingsavkommet, hadde produsert dette flatterende verket, hadde mitt andre valgt en litt....annen....metode.

Før Nathaniel fikk begynt å forklare hvem/hva dette var, prøvde jeg å lede han inn på "riktig" spor:

Mamma: WOW Nathaniel! Så kul denne var, da må dette kanskje være pap....
Nathaniel: NEI DET ER MAMMA JO!

Ja.

De skal faktisk takke høyere makter for at de er så søte...




Og her har Gunnar sneket seg med på bildet også. Ikke Mons, ikke Harry eller Pusur, Gunnar. Gunnar the cat. Greia med Gunnar er jo at han ikke vet at han er en katt, og i hvert fall ikke en hvit en. Han er overbevist om at han er kamuflasjens mester når han stadig "gjemmer" seg i de grønne buskene...

Etter jeg hadde levert guttene i barnehagen og ledd av min egen sønn fordi han hadde fuglebæsj på hånda si, oppdaget jeg...

...etter at jeg hadde tatt meg i håret for å fikse volumet før jeg løp til bussen.

Elsker livet mitt noen ganger ass.

Karma altså, she never lets me go.

I dag hadde jeg nemlig en slik strålebehandling av øyet mitt. Strålebehandling høres egentlig ganske makabert ut. Det er det også.

Men det blir jo aldri så ille at jeg ikke makter å dokumentere det.

Her med både neglelakk med glitter og rosa mobildeksel tar jeg selvsagt bilde i speilet. Fjortisstyle. Og bare for å gjøre det hele komplett....

Da øyevoldtekten var ferdig følte jeg meg mer mannevond enn noensinne på grunn av smertene, og førte til at jeg masjerte nedover Frogner med en naturlig fri radius på 2 meter rundt meg. En slags sort aura liksom. Folk vet å holde seg unna meg når jeg er in pain, det var faktisk så ille at jeg GRYNTET høyt når vimsete turister nærmet seg min privatsone. Aldri så ille at det ikke kan bli verre da. Når jeg ankommer bussen plasserer jeg meg bakerst for å unngå at noen blir offer for blind vold, men hva skjer? Det tykkeste stinkende, svettende og dvaske vesenet setter seg VED SIDEN AV MEG. NEI!? SERR!



For å være helt ærlig, så burde det være straffbart å stinke i 2012. Helvette heller.

 

Nå skal jeg pleie øyet med godteri, god mat og en sånn kjæreste jeg har.

 

 

 

 

2 kommentarer

Siri

30.08.2013 kl.19:38

Jo, jeg har ombestemt meg! Med den bicepsen der er det klart du skal få være med når zombiene kommer! Dessuten kan vi umulig tape med Gunnar på laget! Jeg har trua!

Mari

15.09.2013 kl.15:55

Åh, så fantastisk at du er tilbake! :)

"For å være helt ærlig, så burde det være straffbart å stinke i 2012. Helvette heller"

Jupp enig i den.. berre teit av vi i 2013 har en tendens til å stinke veldig om en er på rett plass til rett tid -.-

:)

Skriv en ny kommentar

hits