Tilbake til naturen

Jeg er tilbake!

..Og det er egentlig av en enkel grunn; at jeg i dag har vrt gjennom en nr-dden opplevelse. Slike opplevelser fr en virkelig til sette ting i perspektiv og revurdere de viktige tingene i livet. Som blogge.

Dagen i dag startet med en svimmelhet av en annen dimensjon, men s tredde jeg p meg treningstightsen og de altfor hvite joggeskoene og bestemte meg for ta en lpetur i skogen off road-style etter ha plassert gutta i barnehagen. "Pfff....gidder ikke flge stiene, tar en #YOLO og kjrer etter min eksepsjonelle retningssans!" "The forest ain`t got nothing on me!" (Dette klarte jeg tilfeldigvis si hyt) Little did I know...

Et par meter inne i skogen, hvor jeg forresten aldri fr har gtt, flte jeg meg som et virkelig friluftsmenneske og mtte selvsagt stoppe for en liten photo shoot med meg selv hvor jeg flte det passet perfekt med litt duck face forest-style.



Jeg triumferer videre hoppende fra stein til stein inntil en tanke slr meg. Snn helt ut av ingenting. Tenk om det dukker opp en snn...wait for it....zombie her n. Midt i skogen. Nr jeg er mindt 200 meter fra nrmeste hus. Det er jo s in med slike zombie apokalypser for tiden og scener fra "Livind Dead" spilles av i hodet uten stopp. Visste det var en dum id se den serien. Det fine med stoppe opp for en duck face shoot er jo at en eventuell zombie ville latt meg passere urrt i tro om at det umulig ville vre noe "hjernefde" p dette bleach-blonde eksemplaret.

Til tross for at det er midt p lyse dagen er det faktisk s stille i skogen at det fles som jeg befinner meg milevis fra siviliasjon.Friluftsmenneske og superfan av Bear Grylls som jeg er, finner jeg meg selv i underske overlevelsesmulighetene dersom jeg plutselig befinner meg i en slik apokalypse. Det er mye man kan leve av i skogen. Br f.eks. Og ikke minst sopp! Med mine eksepsjonelle kunnskaper om sopper er jo dette helt perfekt.... Ser at noen allerede har tatt en bit av denne, regner med det er en zombie.



Jeg m faktisk si meg fornyd med overlevelsesinstinktene mine! S fornyd at jeg n smhopper i oppoverbakke mens jeg ser for meg at jeg er en hardcore skognymfe(?) lett antrukket i lrbiter og med mose i hret. Jeg finner her tegn p menneskelig innflytelse.

Jess. Noen har vrt her fr meg, men zombiene har antakeligvis spist dem og gravd ned bilen under denne grusen. Flott.

Etter ha vandret videre og sett meg ut et par steinryser med passende "vpen" dersom jeg skulle bli angrepet, befinner jeg meg ved et veiskille. Etter en kjapp vurdering velger jeg ta veien til hyre, da jeg fler p min naturistiske intuisjon(?) at dette m vre retningen hjemover. Snn ca. Jeg fortsetter...og fortsetter. I hovedsak oppover til jeg nr en slags topp som til min frustrasjon over utmattenhet IKKE befinner seg over tregrensen. HER m det vre utsikt til en slags sivilisasjon! Tenker jeg fornyd og speider utover.

But no..

Men hei, ingen grunn til ikke ta en ny photo shoot. Etter ha slitt meg gjennom alskens av kratt har jeg n klart pdra meg mose og buskas i hret, litt snn tilbake til naturen-style.



Herregud.

Uansett, etter litt oppdatering av facebook mtte jeg komme meg ned fra denne toppen p et vis. P vei ned klarer jeg selsvagt skli med rva oppi en slags kvist/vissent lyngbuskas slik at jeg fr hull i tightsen, som helt klart ikke er ment for hardcore off-roading, og kommer meg ned til en ultratett granskog. Jeg beskuer skogen. Jeg beskuer veien opp fjellet jeg akkurat har akt ned. M ta bilde. Denne turen skal f***meg dokumenteres.

Jeg velger granskogen. Etter en runde med granbarpisking i ansiktet anser jeg meg som svrt lykkelig over ha valgt bde lang tights OG langermet genser denne dagen. Fremfor det ikke fullt s dekkende outfitet jeg vanligvis bruker p lpetur. Jeg ser en lysning blant trrne....ahh! En gresslette! Hurra! Jeg tar faktisk lpefart...

...og finner fort ut at dette selvflgelig ikke er en gresslette. Herregud. Skulle tro jeg aldri gr tur i skogen. HE HE HE.

Det er en myr.

I dette yeblikket fler jeg meg litt snn halvveis oppgitt, men hva er vel mer hardcore enn bli skikkelig skkvt p beina etter en skogstur! "BRING IT!" Etter en liten stund ser jeg en mulighet til komme meg opp i granskogen igjen og tar hoppefart. Jeg treffer jo ikke skogen, neinei. Jeg lander midt i den VERSTE synkemyra og holder snn bokstavelig talt p bde sitte fast og drukne. Jeg skal faktisk innrmme at jeg i dette yeblikket skriker. Som en jente. Ja.

Det kom jo med dette en positiv ting ut av denne turen. Skoene mine ser n veldig brukt ut og er ikke lenger kritthvite. N tror folk at jeg er en snn som lper gjennom myr og kratt every day. Score.

Etter ha fortvilet over gjrme p bein, rv, inni tights og p puppa i noen minutter, ser jeg at jeg faktisk ikke kommer meg videre over myra, som n har blitt til et vann.

Nr jeg ser nyere p fjellveggen p andre siden, oppdager jeg en hule!

Garantert at det bor zombier der. Gr en annen vei.

Jeg snur meg 180 grader og ser rett opp den verste fjellveggen. Tenker stille for meg selv...."FML"...og innser at det bare er en vei g, og det er opp. Jeg har ikke tenkt svmme over zombiemyra. Nr jeg omsider klarer dra meg opp p toppen er jeg egentlig utrolig stolt av meg selv, til tross for at sveisen har sett bedre tider. Men jeg er sulten. Heldigvis bugner skogen av attraktive delikatesser.


Jeg legger i hovedsak inn disse bildene dersom et eller annet merkelig skulle skje kroppen min de neste dagene. Da vet man liksom hva som er rsaken.

P dette tidspunktet vibrerer telefonen min for fortelle meg at jeg har ndd dagens skrittml p 10 000 skritt. Og jeg bare "YESS!" Om jeg dr i dag har jeg hvertfall ndd skrittmlet. Det skal innrmmes at jeg var p nippet til bli religis i denne stund. Sulten, alene og sliten tar jeg meg selv i snakke halvhyt for meg selv, men blir ikke helt enig med min indre stemme om hvem det er jeg liksom skal be til. Skogguden, matguden, VANNGUDEN? Uansett, det m ha hjulpet. Jeg finner...en sti! Som ser menneskelagd ut!


Lykke p jord og kvae p puppen!

Jeg bestemmer meg for faktisk lpe nedover denne stien, i tilfelle det er noen som ser meg og tenker "Fy flate, sjekk hu spreke dama der! Mose i hret, gjrme p skoa og svett som faen! RTT ass!"

S velger skogen nok en gang demotivere meg. Stien ender...i myra. Jeg aner ikke hvordan jeg i det hele tatt fant motet til lpe hele veien opp igjen, og enda litt, men jeg valge rope et hyt "ARE YOU FUCKING KIDDING ME!?" fr jeg raste videre. Tom for alt av pust og med hjertet i halsen nr jeg en ny topp hvor jeg kan skimte et slags bygg like ved.

Med min flaks er dette garantert Zombie HQ.

Og nei, det var ikke bare bevege seg i den retningen. Mtte selvsagt opp og ned et par fjellvegger og halvveis vrikke begge anklene frst. Elsker skogen ass.

Etter nok en TIME kommer jeg utrolig nok p en kjent sti, en kjent sti som jeg vet er langt hjemmefra riktignok, men da vet jeg hvertfall hvor jeg er. Rett fr jeg klarer dra meg ut p en slags "vei" oppdager jeg to fltt p armen, tre eddekopper i hret og en snegleliknende skapning p den ene skoen. Jeg skriker. Som en jente. Lper ut av skogen som et forvirret, bustete skogstroll.

Der var det folk, for der er den lokale skytebanen. Jeg hadde faktisk lyst klemme dem, alle sammen, fremmede.

Skog/fjell/myr - Cecilie 1 - 0

Jeg ville ikke overlevd en zombie apokalypse.

Ingen kommentarer

Annica

29.08.2013 kl.21:40

*lermegihjel*hihi fortsett med blogginga:)

Skriv en ny kommentar

hits