Ukens Helvetesstart

For en ELENDIG start på uken, det eneste positive med denne dagen er at det umulig kan bli verre pluss at ingen av gutta turte å si "NEEI" når jeg spurte om kos i dag. Jeg tror de merket at mamman hadde en heller dårlig dag.

Det hele starter med at jeg nærmest svimer av når jeg skal levere gutta i barnehagen, for så å forvandles til en bevegelseshemmet skrott resten av dagen. Kvalmen siger seg på og det verker både her og der. Det eneste jeg makter er å lage meg en ny kopp te i ny og ne etter å ha hvilt i minimum 1 time før jeg reiser meg igjen. Det kjipeste er selvsagt at i tillegg til å være fysisk hemmet virker ikke hjernen som den skal heller og velger å dra på ferie slik at jeg GLEMMER tekoppen - det ENESTE jeg er på kjøkkenet for - hele 3 ganger.

Resultatet er jo da at i og med at jeg allerede har satt meg ned i sofaen før jeg merker at noe...mangler....må jeg jo bli sittende der til jeg får tilbake pusten og de rosa elefantene forsvinner fra diskopartyet rundt hodet mitt og drar tilbake til Afrika....ehm....eventyrland. Ja, eventyrland finnes - hvertfall i dag.

I og med at jeg IKKE eier tålmodighet reagerer jeg selvsagt med et ekstremt sinne - noe som heller ikke hjelper når man i utgangspunktet ikke inntar nok oksygen for å holde livsviktige organer i funksjon. Merkelig hvordan hjernen forresten er det som først kuttes ut? HMM.

JAJA. Det hele endte med at jeg sluknet med telefonen i den ene hånden og tekoppen i fanget og ikke våknet før et par timer senere. Superuthvilt og frisk. Eller ikke. Enda trøttere og 4 ganger så uvel som før "powernapen".

Men altså, mine barn <3



Som har funnet ut at hårbøyle og hårbørste er det kuleste for tiden. I dag nektet til og med Julian å kle på seg yttertøyet før han hadde stått 15 minutter foran speilet og gredd håret sitt nøye.



Glitterhårbøylen var det største krangleobjektet på lørdagen, før jeg skulle bruke leopardbøylen min mens jeg sminket meg og gutta kom marsjerende in på badet og KREVDE den slik at de fikk en hver. De mest maskuline i historien - glitter og leopard.

Cecilie: Se Thomas, se på våre machoe gutter.
Thomas: Hmm....ja....
Cecilie: Jaja....



Neida så.

Ikke at dagen sånn egentlig ble noe bedre etter at jeg hentet gutta heller, på vei ned skogen går ting unormalt problemfritt, helt til jeg tenker over det. *SVOOOSJ* Rett på rattata, som så mange ganger før, men denne gangen strakk jeg muskler jeg helt seriøst var overbevist om at ikke fantes. Ubeskrivelige smerter ilte gjennom hele kroppen, fra tå til nakke før hodet slo i en hard isklump. "NÅ kan det for f*** ikke bli verre!" Gutta skvetter like mye som meg og står og ser på meg med store øyne - helt stille. Siden det selvsagt ikke var guttas feil klistret jeg på et ekstremt anstrengt glis før jeg fikk presset frem en skurrete latter.

"HEHEHEHE" kommer det fra dem i det jeg forsøker å få med meg kroppen tilbake i stående tilstand. Fanden ta den tyngdekraften altså.... ikke før jeg fikk plassert føttene i en stabil tilstand gir de sørenmeg etter igjen og jeg havner vannrett rett på en ny isklump som borer seg fort inn i halebeinet/baken - SMERTE. Det er faktisk så smerte at jeg ikke merker at lillefingeren begynner å farge snøen blodrød og mangler en hudfleng ytterst.

Det er ikke før jeg tryner for TREDJE gang at jeg begynner å merke at det renner fra fingeren min og det svir, dunker, iler og sprenger i samtlige kroppsdeler. AHHHH.

Heldigvis hadde jeg på ny neglelakk fra Dior.



Det lindret jo faktisk smertene en god del.

Jeg tuller selvsagt - or am I?

Uansett, etter at jeg såvidt fikk samlet sammen kroppen og tatt den med hjem evnet jeg til min egen store overraskelse å lage både middag og kveldsmat til gutta. I det de rolig la seg i sengene sine gav kroppen min opp og sank sammen i en geleaktig bevegelse midt på stuegulvet. Og der ble jeg - en god stund. Aldri har gulvet føltes så fantastisk.

Aldri.

Mens jeg hadde benket meg ned til den himmelske Paradise Hotel-introen kommer jeg på at jeg må steke rundstykker til guttas matpakke i morgen. Og siden jeg nettopp hadde funnet indre fred med dagens hendelser MÅTTE Karma selvsagt minne meg på at ukens helvetesstart ikke var over ennå. Jeg ble så ekstremt fascinert over årets rekordlave samlede IQ-sum at jeg glemte rundstykkene. Ja, jeg vet....dette taler ikke så veldig til min egen IQs fordel heller, men ja.

De ble jo...svidd. Så da tenkte jeg; "OK, dette må dokumenteres...dette er ikke mulig. Umulig. Umulig. Jeg drømmer. Dette er et mareritt". Så ble jeg forbanna og kjente det stramme seg i brystet. På tide å sette seg ned og se ut i luften til Karma drar på ferie. Og sende Thomas på Kiwi etter nye rundstykker.

The End.

 

- Cecilie (still alive)

3 kommentarer

Mari

08.03.2011 kl.23:47

mildt sakt helvetes start de der ja! høyrtes fårJ**** ut vertfall!!

du må ha GOOOD bedring..

du får kose deg med å lære gutta hårting :P hehe :)

10.09.2013 kl.13:13

Awww. Vet det e et gammelt innlegg. Men du høres ut som en flink mamma <3 :)

Cecilie

28.03.2015 kl.20:48

Anonym: MILLIONER TAKK <3

Skriv en ny kommentar

hits