Rampetwins og Sykehusbesøk

I dag har jeg sendt sønn nr.1 i barnehagen med pappan mens sønn nr.2 har jeg beholdt her hjemme så jeg skal ha selskap i dag. HEHE. Neida, jeg er ikke egoistisk. Saken er at lille Julian har en oppfølgingstime på Ullevål i dag klokken 14 og derfor har jeg han like greit hjemme slik at det ikke blir rabalder når jeg må hente halvparten av barna i barnehagen senere.



Så nå sitter han her ved frokostbordet og terroriserer agurkbitene mens han ler ondskapsfullt og slår ihjel hvitostskiva si. Alt er som normalt i snøhulen.

Ellers er ting veldig greit med Julian altså, han er litt sånn som Baloo - "Ta livet som det faller seg". Og gir stort sett blaffen i bekymringer og strev. I tillegg er han hakket mer distré enn sin storebror, slik at når jeg spør om jeg kan få en kos eller suss, så rekker jeg faktisk å utføre klisseriet FØR han rekker å svare "NEII". Veldig, veldig greit.

I begynnelsen av uken da vi hadde gått/akt ned skogsstien og var rett utenfor døra bestemmer rampetwins seg for at nå skal de IKKE leie mamma mer, nå skal de leie hverandre. Siden jeg er mamma smeltet jeg selvsagt og fiklet for å finne frem mobilen for å dokumentere denne minepælen i deres søskenskap. To lure blikk snudde seg før de begge gikk inn for en spurt jeg aldri har sett maken til.

"VI BOR HER GUTTER!"

Haha, priceless.

Før jeg fikk lagt iPhonen i lomma var gutta blitt et par maur i det lange fjærne og jeg måtte virkelig ta frem mine sprintskills for å få tak i dem. Og seriøst, små bein tilsvarer IKKE sakte løping - for å si det sånn. Det må ha sett ekstremt artig ut for alle naboene i det jeg løp hysterisk langs gangveien mens jeg ropte: "GUTTEER! GUTTER! VENTE PÅ MAMMA! GUTTER!" Mine veloppdragne barn lystret selvsagt umiddelbart og stoppet opp. Eller ikke.

Så jada....fikk jo tak i dem, etterhvert.



Neste dag var pappan med for å hente dem og da oppførte de seg selvsagt supereksemplarisk. Selvsagt.





Ja, det stemmer at det ikke er noen bilder av meg, delvis fordi jeg havnet sånn ca opp ned i en bakke med strømpebukser og skjørt....og delvis fordi jeg klamret meg fast i alle mulige greiner og kvister hele veien ned. Det er dokumentert selvsagt, fordi Thomas er jo ikke treg med å finne frem kameraet og filme når jeg skal ned snøbakker.....

I det jeg endelig trodde jeg var ute av fare, sier jeg stolt: "Det gjelder å ta naturen i bruk!" Og gliser fornøyd. Og hva skjer?..... "SWOOOSHJ" Rett på rattata.

Takk gud for selvironi.



Ahh. Den kvelden koste vi oss også med fersken! MMMM!





Nå må jeg redde stuen fra total destruction før Julian finner ut hvor artig det er å dra av duken for å se om alle pyntgjenstandene fortsatt står på bordet, HEHE....

 

- Cecilie

Ingen kommentarer

Hilde

03.03.2011 kl.09:45

hehe, "vi bor her gutter.. GUTTER" haha ;)
haha. . . fantastisk :) syns jeg ser deg løpe etter de mens de flirer ondskapsfullt :P
Jeg føler meg som en stalker og er kjempeflau :P Men siden jeg liker å lese bloggen din falt det meg naturlig inn å stoppe deg på gata i dag :P hahahaha . . .

Cecilie

03.03.2011 kl.20:31

ImOnMute. . . Until i become a: NEI HERREGUD! Jeg ble bare så sjokkert, haha!"CECILIE!!!" Jeg bare: eh....sikkert noen andre, bare gå videre....

Ikke så flau som meg når jeg etterpå kom på at det må ha virket EKSTREMT uforskammet å ikke håndhilse ordentlig! Haha! Og bare for å lette på flauheten: Det slo meg ikke at du hadde lest bloggen og stod der og ventet hele formiddagen på at jeg kanskje skulle dukke opp, haha:D

Jeg ble bare superglad, har levd på den opplevelsen i dag faktisk. Oh yes...små gleder. Følte meg bare SÅ kjendis og det slo meg at jeg ble litt småparanoid resten av ettermiddagen... :D

Mari

04.03.2011 kl.16:49

hahah... ser på deg, " hmmm kommer jeg til å klare å springe lenger? ååja.."

får så legge på sprang.. med broren hakk ihell! geniale gutter!:)

Maja

04.03.2011 kl.18:36

Næmmen!!! Hærremin så stor de e vørte!!! :D

Skriv en ny kommentar

hits