Lørdag i Snøhulen

Heisann!

I dag har vi gjort masse fornuftig i hulen vår. Når jeg sier "vi" så mener jeg selvsagt "jeg". Tror jeg har vasket nærmere 5 maskiner klær fordi en viss pappa/samboer/bedre halvdel fant ut at NÅ skulle han sannelig legge skittentøyet han har samlet opp i 3 uker til vask. Dette finner han selvsagt ut akkurat i det jeg har vasket, tørket og brettet til den store gullmedaljen og skittentøykurven er tom...

Fornøyd spaserer jeg inn på vaskerommet for å brette det siste og finner en ENORM kleshaug midt på gulvet.

Cecilie: HVA I HEL**** ER DETTE? AAAHHHH!
Thomas: Det er skittentøy.
Cecilie: Jeg ser hva det er...dette suger! DETTE ER SÅ UNØDVENDIG..HVORFOR KOMMER DU MED ALT PÅ EN GANG?
Thomas: Slapp av da, jeg skal vaske det selv!
Cecilie: Det vet vi begge at ikke skjer.

To timer senere var haugen på et magisk vis både rent, brettet og havnet i skapet igjen. Jeg vet, jeg ber om det.





Ellers har det blitt rent og pent her, til og med i kjøleskapet! I kjøleskapet liksom, der flytter det etter hvert inn ganske mye ekkelt - nå er det uekkelt:D

Uansett, gutta har selvsagt hjulpet til i dag. Det er det som er så flott med gutta altså, man kan alltid regne med 4 hjelpende hender. Mens jeg støvsuget fikk de pizza og fant ut at de skulle hjelpe mamma med å vaske. Dermed stapper de pizzabitene oppi vannet sitt og gnir de ut over bordet før de gnikket litt pizzamos på klærne sine og tråkket de siste smulene ned i gulvet.

Jeg har en vag følelse av at de muligens ikke var så sultne....

Nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg bare stod og så på dette, men det har seg nemlig slik at de sekundene jeg vendte ryggen til for å støvsuge bak sofaen (jeg kødder ikke, jeg støvsuget faktisk bak sofaen), brukte de på å få unna alt dette. Dere vet, det er på samme måte med hunder - man kan ikke kjefte på dem ETTER de har gjort noe galt, man må ta dem på fersken!

Så da jeg oppdaget vaskehjelpenes resultat ble jeg egentlig bare stående med bøyd rygg, mistet støvsugeren og så fortvilet i gulvet; HVORFOR gutter? HVORFOR!

Så ser de på meg med Blikket med stor B; Fordi vi er så søte mamma, vi bare hjelper jo til.



Så fikk de en lang preken mens jeg ryddet opp griset og jeg liker å tro at noe av det gikk inn. Det er i alle fall lov å håpe. Håp.

Deretter skulle de selvsagt hjelpe med både det ene og det andre. Det er faktisk kommet til det punktet at jeg finner det å kunne lukke meg inne på vaskerommet og vaske klær i ro og mak som den mest fantastiske kvalitets- og restitusjonstiden jeg får. Av og til later jeg som jeg vasker klær bare for å få være alene noen minutter. Jeg begynner dog å gå tom for kjappe svar når Thomas lurer på hvor jeg blir av...

Thomas: Cecilie? Hva gjør du der inne?
Cecilie: Øh..hæ? Hva?
Thomas: Du har vært der inne i en evighet, hvor mye klesvask er det liksom? Skal jeg ta over....
Cecilie: NEI! Det trenger du ikke, ehm...jeg stryker skjorter.....
Thomas. Ja men..
Cecilie: HEI, du kan bare prøve deg å stille spørsmål angående meg og mitt hellige vaskerom...gå vekk.
Thomas: Ok...

Neida så.... I dag har gutta hatt ballongkrig med ballongene de fikk med seg hjem fra barnehagen i går. Stas stas!



Voldsomt til stas var det faktisk, helt til krigen ble hakket mer alvorlig...



Så spiste vi kjeks og fredsmeklet i en halvtime.

Good times :)

 

- Cecilie

Ingen kommentarer

Det er så gøy å lese bloggen. Du skriver så bra! :-D

Gutta dine er også kjempe søte! :-D

Skriv en ny kommentar

hits