Klare Selv!

Perioden er her - perioden alle foreldre gruer seg til fra det første tegn til egen vilje fra avkommet sitt.

Tiden da jeg kledde på begge gutta i en rekordfart på under 3 minutter er forbi. Og la meg bare si - å fullføre det prosjektet på så få minutter skjedde ikke i løpet av en dag - det er faktisk et resultat av målrettede øvelser i løpet av det siste året. Og da jeg endelig fikk fart på sakene og kom inn i en helt vidunderlig rutine: "Dress, sko, hals, lue, votter. Dress, sko, hals, lue, votter. Sekk, Sekk. Åpne dør - ut", bestemmer gutta seg for at nå er mammas regimé historie - nå er det VI som bestemmer.



Ikke at det tar så veldig lang tid, for jeg får fortsatt lov til å hjelpe litt til. Det som nå er "issuet" er at lue skal vi IKKE ha på, hvertfall IKKE votter. Men, vi SKAL klage over kalde fingre når vi kommer ut. Men fortsatt - ikke ha på votter.

HVA ER GREIA?

Og jeg må for all del IKKE foreslå å leie mamma, for det er så ekstremt uaktuelt med mindre det er de selv som tar initiatvet. Så jeg har blitt mester på å late som jeg ikke bryr meg, selv om jeg griner innvendig når jeg får avslag på mine forventningsfulle forslag om å leie mammas hånd.

Lurer på hvor de har staheten sin fra? HMM. HE HE.

Ellers kan jeg fortelle noe så spennende som at jeg har fått vondt i halsen for første gang på sånn maaange år, seriøst. Dette suger, husker ikke at det var SÅ plagsomt.. ahh. Visste jeg ikke skulle ha jinxset det ved å briefe heftig om at jeg aldri blir syk og blabla de siste ukene. Karma. Karma.

Uansett, tidenes "storebror og lillebror"-øyeblikk er foreviget og jeg har store planer om å få det skrevet ut i big scale og henge det på veggen - AHH!



Nei æsj, nå ble dette plutselig en sånn klissete og sentimental "jeg-later-som-om-å-være-mamma-er-det-mest-rosenrøde-eventyret-i-livet-uten-noen-negative-sider-og-ikke-minst-at-å-skifte-bæsjebleier-bare-er-koselig-for-ikke-å-snakke-om-gris-og-søl-i-et-tiår-fremover"-blogg.

Wow, dette må seriøst være tidenes mest korrekte setning. Føler meg stolt nå.

Så stolt at jeg skal spandere en kopp grønn te på meg selv før jeg skal plage Thomas mens han "jobber" slik at han til slutt må gi opp og vie sin fulle og hele oppmerksomhet til meg :)

Apropos Thomas, seriøst. I dag tidlig etter å ha levert barna i barnehagen merker jeg meg at han er usedvanlig kjapp ned skogsstien. Side det var snø, glatt og bratt bestemte jeg meg for å kjøre safe og ta små museskritt nedover for å ikke gjøre meg selv til latter for samtlige naboer på vei til jobb. Det er da jeg merker at Thomas har stilt seg nederst i bakken og står og FILMER meg mens jeg går nedover i håp om å fange et fall på video. AHH....

Helt siden jeg en dag her falt rett på rattata har han forsøkt å forevige et like artig fall - det skal nevnes at jeg lo selv. Jeg har jo selvironi og ser LETT det komiske i folk som sklir på is og snø. Såpass komisk er det at jeg ofte sliter med å ikke le høyt av folk som faller mens de går selvsikkert alene på fortauet. ALENE er the key her, for da blir folk ekstra flaue:D Jeg kunne lett stoppet bilen og pekt og ledd liksom.

Men herregud, jeg har jo medfølelse også....(?)

Á demain!

 

- Cecilie

Ingen kommentarer

MARITA GUNDERSEN

16.02.2011 kl.16:06

så nydelig bilde av guttene dine :)

Cecilie

19.02.2011 kl.10:56

MARITA GUNDERSEN: Tusen takk Marita, det var hyggelig å høre:D

Skriv en ny kommentar

hits