Heftig Lørdagsshaking

Da var det lørdag igjen gitt! Her i heimen lever det for tiden 2 B-mennesker og 2 A-mennesker. Mens Julian og pappan som regel er de som syns morgenene er ekstra tunge, kvittrer Nathaniel sammen med mamman sin en times tid tidligere som regel. Altså...ikke at 9.30 er tidlig heller....

Så var det dette med å forstå seg på barn, hvorfor de plutselig endrer humør som om man har trykket på en eller annen bryter! I dag tidlig hørte jeg Nathaniel tralle for seg selv og spaserte inn for å si god morgen. I sengen står det en lykkelig guttebass med et digert glis og strekker armene mot mamman sin.

For en fantastisk start på dagen, tenker jeg, naivt som alltid. Før vi får kommet inn på badet, som vanligvis er en ganske akseptert greie da det som regel fører til en god, tørr og ren bleie, slår apekatten seg vrang og skal hvertfall IKKE ha på seg verken bleie eller klær.

HVORFOR LIKSOM? Det er seriøst INGENTING som tilsier at dette er en naturlig reaksjon på noe som helst! Apekatten sutrer, griner, vrir seg i umulige posisjoner, sender drepende blikk min vei og fullfører det hele med å kaste en kremtube på meg.

Ok tenker jeg, jeg har helt sikkert fortjent det....

Ellers forsøker jeg fortsatt å ta bilder av Nathaniel, som ser ut til å glemme at kameraet er tilstede noen ganger, det er altså fremgang! Skal få tilbake modell-bebissen min ganske snart!









He he hee...

Mens broren, som er en "smule" mer avslappet i forhold til det meste..





..syns egentlig det meste er okei så lenge det er mat i nærheten.

Seriøst, den ungen spiser så mye og så fort at jeg får vondt i magen bare av å se på han! Det kan gå ned både 4 og 5 brødskiver på under 5 minutter til tider. Det STAPPES inn liksom, med begge hender! Hvordan han evner å i det hele tatt få inn tilstrekkelig med oksygen er et stort mysterium, jeg antar at han er av typen som tilvenner seg raskt etter forholdene og har utviklet en slags teknikk som tillater luft å passere mellom slukingene.

Jeg overdriver ikke liksom! Jeg hadde svimt av grunnet surstoffmangel etter den første brødskiva! Men hey, hva skal du med oksygen når man får mat? Ser den altså....

Ellers utarter lørdagen seg omtrent som vanlig i dag. Thomas har satt på hardcore techno og gutta danser i transe på stuegulvet med heftige mooves, solbriller på og lyser med lommelykt i taket mens de ser med stor beundring på pappan sin. Jeg antar at dette er noe de har arvet fra pappan sine utagerende 90-talls tidy-parties.

Uansett, romantikken blomstrer i snøhulen vår som aldri før. I stad sendte Thomas meg noen setninger over msn når jeg seriøst sitter 3 meter unna og er fullt kapabel til å holde en muntlig samtale. Oh the romance!

Jeg ser selvsagt at jeg til uken har et ganske viktig prosjekt foran meg, nå skal det hjernevaskes slik at gutta danser like heftig til RnB og HipHop som mamman sin!

 

- Cecilie

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits