Lilac Sky

Etter å ha, bokstavelig talt, LØPT rundt i leiligheten i hele går fordi jeg valgte å ha de "syke" barna mine hjemme.... måtte jeg tilbringe litt kvalitetstid med en av mine favoritt-Chaneler på kvelden. Jeg går alltid gjennom en grundig vurdering og planlegging før jeg påfører neglelakk. Faktorer som planer de neste dagene, planlagte antrekk og sminke og ikke minst humør spiller inn før jeg trygt kan stole på at jeg velger riktig farge.

Det er en seriøs prosess, gutter. Og jenter - men dere forstår antakeligvis/forhåpentligvis hva jeg mener:D

Jeg tuller heller ikke når jeg nå informerer dere om min rike neglelakksamling i øverste hylle i kjøleskapet. Der er det ikke plass til mat, for å si det sånn. Hvem bruker vel kjøleskapet til sånt tull?

HEHE.

Uansett, valget falt på en vårlig farge fra Chanel som jeg faktisk kjøpte for litt over 2 år siden og den er fortsatt like brukbar! Riktignok fordi Chanel har valgt å fylle neglelakkene sine med sånn 4 liter, men likevel.



Som overksiften så fint lyder, heter altså fargen Lilac Sky - og er en av de vakreste lakkene jeg noensinne har eid.

Siden jeg eier ca 0 plagg i den fargen, må jeg selvsagt gå for svart, hvitt, grått og pasteller :) Og DET eier jeg nok av.

Etter at gutta hadde rasert stuen ved å kaste ALLE lekene sine i vill ekstase rundt omkring i en time mens jeg blogget, hehe, fant Nathaniel luen min og var SUPERklar for litt good old "Borte-Tittei"!





Mens vi lekte ivrig fant gutta ut at det var SUPERgøy å kjøre lekebiler på meg. Jeg var "med på leken" en liten stund før det begynte å forme seg blåmerker på samtlige kroppsdeler. Jeg måtte selvsagt bruke litt tid på å forklare at jeg hadde vondt før de forstod greia og kom bort til meg og blåste på kneet mitt og strøk på kinnene mine. Ahh...de er jo litt snille med meg også - noen ganger.



Jeg har en følelse av, eller..jeg VET at de forstår mer enn vi tror. I går brukte Julian ufornuftig mye tid på å ta fra Nathaniel ALLE lekene han fant interessante - noe som merkelig nok førte til høylytt krangel. Nå er det jo slik at jeg ikke SER dem til en hver tid, så når jeg kommer og skal ordne opp i krangelen vet jeg jo ikke hvem som har tatt hva fra hvem. Så da må jeg ty til en av to åpenbare løsninger; Ta leken og gjemme den og dermed eliminere krangelårsaken eller rett og slett....ignorere og la dem ordne opp selv.

Altså....den ignorere-metoden fører som regel alltid til at krangelen fortsetter i det UENDELIGE til en av dem sovner liksom, seriøst. Så det gagner meg ikke særlig bra, med andre ord.

Skal ikke stå på staheten - den har de etter sin mamma :D

Etter å ha "ordnet opp i" et titalls krangler fant jeg ut at jeg skulle spionere litt på dem for å finne ut hvem det var som i hovedsak startet det. Og jammen.... Uten unntak var det Julian som kjedet seg og tok fra broren alt han lekte med bare for å ødelegge. Jeg så det i øynene hans...den luringen. Samtlige ganger da jeg kom for å "kjefte" klarte han likevel å produsere frem det mest uskyldige uttrykket og tydde til "smelte mamma metoden"; løpe bort til meg og gi meg klem og et glis.

Jeg er svak.

 

- Cecilie

Ingen kommentarer

Kristoffer Egset

27.01.2011 kl.15:48

Hei, ville bare tipse deg om en side der du kan få mange flere lesere på kort tid. Har prøvd det selv en stund og det funker!: ) Her er linken; http://www.hit-me.no/r=1158 . (på 2 min er du i gang)

Skriv en ny kommentar

hits