"Syke" gutter

Hallo p tirsdag! Den lengste dagen i uken. Lurer p hvorfor det er slik egentlig?

Uansett, som den fantastiske gode forelderen jeg er tok jeg min samvittighet i bruk da jeg i natt oppdaget at lille Nathaniel hadde en vond hoste. Som resultat av denne oppdagelsen valgte jeg holde begge gutta hjemme fr barnehagen i dag og lot dem sove til klokken 10.30. Jeg vet sannelig ikke hvor de har dette ekstreme B-mnsteret sitt fra, det er hvertfall ikke fra meg. Jeg stod jo opp og kvitret klokken halv 9 og stod og trippet utenfor rommet dems i hp om noen lyder som kunne hinte til at de hadde tenkt st opp snart.

Men nei.

Da de endelig bestemte seg for st opp, viste det seg jo ganske fort at ingen av dem var syke i det hele tatt, men siden de likevel var hjemme kunne jeg jo benytte meg av sjangsen til tvangskose dem resten av dagen. Egoismen slo inn og samvittigheten gikk og la seg igjen.

Gutta tok lpefart til spisebordet etter ha sloss med meg i et kvarter fordi de ville aller helst g nakne med bare sokker p....


Og ja, det str alltid en neglelakk p spisebordet vrt :D

Siden jeg er mamman, bestemmer jeg jo, s klrne skulle p! Tror jeg ALDRI har vrt s anpusten fr - HVORFOR er barn s ekstremt utholdende og tybare? Gud alts...



I dag var det noks tydelig at de syns det var superstas spise frokost sammen. De apet seg etter, ikke innenfor, alle kunstens regler og hadde latterkramper fra begynnelse til slutt. Det endte, som alltid, med at Julian klarte helle ut hele melkeglasset sitt p seg selv og gulvet mens han i rekordfart klarte trylle frem det mest stakkarslige uttrykket s jeg ikke kunne bli forbanna... ahh...



Stakkars rde nesa si da:(

Det var s EKSTREMT tydelig djevelskap i blikket p de begge to i dag, og etter ha bombet spisebordet med smulekasting fortsatte de ut i stuen med de lureste smilene i historien. Jeg visste det var rampestreker p gang, men siden jeg ikke har "Parents og the Year"-trofet p hyllen igjen enn, lot jeg naiviteten ta over og bestemte meg for at de antakeligvis bare skulle leke litt med duploen sin.

Men, som jeg innerst inne visste, men likevel ignorerte, tok jeg feil :D

Alle foreldre vet at s lenge det er lyder, hyl, skriking eller latter s er alt OK og hjemmet str som regel ikke i fare for rase sammen, brenne opp eller eksplodere. Nr det er stille, derimot... S ja, da har de bestemt seg for vanne alle mammas puter gjenomvte med vannflaskene sine fr de gr ls p pappas subwoofer i skinn.

HEHE.

Og mamman bare: h s ste og rampete dere er da :D (?)



Fr hun fortsetter med rolig hente et hndkle og konsentrere seg om telle til ti og overbevise seg selv om at - det blir bedre, det blir bedre......det.... blir.... bedre. For deretter synke inn i sitt lille "special place" hvor alt er bare fryd, blomsterduft og fred hele tiden.

Ahh.

Dere vet, den institusjonen med hvite piller og putelagte vegger og tak er egentlig ikke s veldig langt unna :)



Uansett, i og med at jeg akkurat har blitt vant med de ulende lekebilene gutta fikk til bursdagen sin i september(!!) Og n faktisk klarer ignorere lydene s lenge jeg har en kopp varm te og lukkede yer, bestemte pappan seg for kjpe en ny, enda strre, enda mer ulende bil med sirener og ujusterbar lyd(!!!!!) til Nathaniel, fordi han hadde lpt rett bort til den i lekebutikken p sndag. Jeg lurer p hvorfor pappan er yndlingsforelderen hans?

AHH, uansett....denne nye politibilen er faktisk s nervepirrende og uforklarlig irriterende at jeg ikke, selv med mdres uendelige aksept, evner ignorere den. S i gr kveld da jeg hadde rivd ut halve hrmengden min ble det nok - og den havnet p toppen av det hyeste skapet.





Som den rettferdige og inkluderende mamman jeg er mtte jeg forsiktig dytte Julian unna s jeg fikk tatt bilde av Nathaniel med bilen sin. Noe som ikke var s veldig populrt....



Ellers, fant jeg den peneste pyntegjenstanden i historien godt gjemt i altmulig-skapet vrt for et par dager siden. Den var nemlig s populr p nyttrsaften at jeg ble ndt legge den bort s den ikke ble delagt. Det hadde jeg blitt noks utrstelig, bare se p den....



HERREGUD! HERREGUD!

Den er s STYGG. Serist, uansett hvor godt jeg gjemmer den eller plasserer den taktisk bak andre gjenstander, finner alltid Thomas den frem og plasserer den godt synlig fordi han syns de er s fin. For si det snn, med denne nye informasjonen om Thomas sin smak, kan jeg ikke si at jeg fler meg s veldig fin. S de siste dagene har jeg tilbrakt foran speilet sammen med trollet for se om det er noen likhetstrekk....

HEHE.

- Cecilie

Ingen kommentarer

mari

18.01.2011 kl.19:15

Du skriver genialt!!

ja hadde sren tatt ut alle batterier i alle leike.. skjnner ikkje ka ein skal med lyd.. kan da vere like morro uten ( s lenge dei ikkje veit det skal vere lyd i den .. haha )
Haha... herhar jeg enten skurdd alle lekene p OFF eller tatt ut batteriet :P heldigvis s s er lyd spennende for han i 2-3 min og s skal han andre steder og lage faenskap :P

Skriv en ny kommentar

hits