Første eksamen

I dag har jeg prøvd å hente inn litt sårt savnet søvn, men tror ikke jeg egentlig har lyktes i det prosjektet heller. Så nå manner jeg meg opp for å hente apekattene i barnehagen. Gårsdagens hjemtur var nemlig ALT annet enn en hyggelig opplevelse da det endte med at jeg måtte dra med meg Nathaniel - igjen.

AHH! Jeg trodde det var sånn at mamman var den kuleste, beste, peneste, snilleste, koseligste, morsomste og mest om og gjøre til de ble tenåringer? Hvorfor stemmer ikke dette? HÆ?

Vel, heldigvis liker Julian meg da, 1 av 2, ikke så aller verst. Det kan alltids være verre, liksom.

Trassalderen. Den første store eksamenen for foreldre. Består du ikke denne vil du aldri oppleve å være kulest noensinne igjen og deretter bli påtvunget tvangstrøye og ført til et hvitt putelagt rom og bli foret med små, gladgjørende hvite piller resten av livet. Så jeg holder ut i tro om at SOON - skal jeg ta igjen tronen og nok en gang bli den snilleste de vet om. Og kuleste.

Jeg gleder meg.



Du skal igjen bli min!

Imens, får jeg kose meg med den sønnen som foreløpig fortsatt syns jeg er om og gjøre <3



Han får virkelig gjennomgå på klemme og sussefronten for tiden, men jeg velger å tro(mene) at han liker det :)

Hender jeg må stjele til meg litt kos fra Nathaniel også, men det må skje FORT, så han ikke rekker å gi meg et blått øye og hyle så naboene tror jeg mishandler han.

Oh glede.

 

- Cecilie

 

Ingen kommentarer

Malin&Yvonne-kommenterer tilbake :-D

14.01.2011 kl.13:36

De er så søte! :-D

Skriv en ny kommentar

hits