Helgen

I helgen har jeg rett og slett vrt spass utslitt at jeg har lagt bloggingen til side, men KUN for komme sterkere tilbake! Yess! Saken er at gutta har lagt til seg et eller annet EKSTREMT trassyndrom som jeg virkelig IKKE takler til tross for at jeg tar i bruk alle rdene i boka; Telle til ti mens jeg traller for meg selv, ignorere og tenke at jeg er i mitt "special place" samt forske bruke fornuftige triks.

Og bare snn i all etterpklokskap og som tips til andre foreldre - 2-ringer vet IKKE hva fornuft er, ikke forstr de det, ikke skjnner de meningen med det, ikke VIL de forst det og ikke ser de hensikten med noensinne lre seg det fr de flytter hjemmefra. Og bare for ikke gi dere falskt hp - noen lrer det aldri.

Jesus christ, vi har litt av en tid foran oss:D









Men ikke S teit :D





Vi har ogs hatt tid til litt frokost.





Og litt furting...



Med nytt mot satte vi avsted mot barnehagen i gr tidlig og det startet riktig s bra, en liten labb rundt hver pekefinger tuslet vi avsted og skravlet litt om dagens planer. Da vi hadde rundet vel 20 meter fant Julian ut at han absolutt ikke skulle g selv mer, han skulle bli brt!

Jeg pustet veldig dypt og tydelig mens jeg telte til ti med lukkede yer fr jeg forklarte han at han mtte g selv, fordi det gjorde broren. Han hadde bde bein og evnen til bruke den, s come on!

Det var dette med fornuft igjen... Jeg ble mtt med to armer som strakte seg opp og sa "ehh ehh ehhhh". Dere tenker antakeligvis " s skjnn, m jo bre han, s st!" NEI? Det tenkte ikke jeg...jeg har vrt borti dette fr..han bruker sine "ste evner" til manipulere meg slik at jeg gr med p hans plan i stedet for holde meg til min egen - barneoppdragelsesplanen. Man trenger bare g med p hans plan N eneste gang og det er GJORT. Han har VUNNET.

Denne gangen skulle jeg vinne og vinket hade til han og spaserte videre med Nathaniel mens han stod og hylte i sinne. Vi har mange naboer, naboene bor veldig tett her, de er nysgjerrige og ikke redd for titte ut av vinduene om de hrer noen sladderpotensielle lyder utenfor.

Denne seansen fortsatte kanskje 3-4 ganger fr jeg fant ut at vi ALDRI kom til komme frem da Julian bestemte seg for legge seg ned og VRLE midt i veien. Det var her jeg stille tenkte for meg selv: HVA HAR JEG GJORT? HVA? Karma....Karma..den....ahhh! I stedet for fundere over hva det er jeg kan ha provosert Karma med den siste tiden bestemte jeg meg for bruke kreftene til noe mer fornuftig og bar han resten av veien opp til barnehagen.

Jeg begynner f en EKSTREMT diger biceps n, just saying...



- Cecilie

Ingen kommentarer

Karoline Amundsen

28.09.2010 kl.15:03

HAHAHAHAHAHA! Bra skrevet cecilie:D Gleder meg til og lese mer om trassungene :P

Mari

28.09.2010 kl.18:19

sakt det fr og seie det igjen!

du skriver s uturlige fengende bra! s er like spent hver gang jeg er inne p bloggen fr se eter nye morro innlegg av samtaler mellom dere eller trassunger!!

Skriv en ny kommentar

hits