Helgen

I helgen har jeg rett og slett vært såpass utslitt at jeg har lagt bloggingen til side, men KUN for å komme sterkere tilbake! Yess! Saken er at gutta har lagt til seg et eller annet EKSTREMT trassyndrom som jeg virkelig IKKE takler til tross for at jeg tar i bruk alle rådene i boka; Telle til ti mens jeg traller for meg selv, ignorere og tenke at jeg er i mitt "special place" samt å forsøke å bruke fornuftige triks.

Og bare sånn i all etterpåklokskap og som tips til andre foreldre - 2-åringer vet IKKE hva fornuft er, ikke forstår de det, ikke skjønner de meningen med det, ikke VIL de forstå det og ikke ser de hensikten med å noensinne lære seg det før de flytter hjemmefra. Og bare for å ikke gi dere falskt håp - noen lærer det aldri.

Jesus christ, vi har litt av en tid foran oss:D









Men ikke SÅ teit :D





Vi har også hatt tid til litt frokost.





Og litt furting...



Med nytt mot satte vi avsted mot barnehagen i går tidlig og det startet riktig så bra, en liten labb rundt hver pekefinger tuslet vi avsted og skravlet litt om dagens planer. Da vi hadde rundet vel 20 meter fant Julian ut at han absolutt ikke skulle gå selv mer, han skulle bli bært!

Jeg pustet veldig dypt og tydelig mens jeg telte til ti med lukkede øyer før jeg forklarte han at han måtte gå selv, fordi det gjorde broren. Han hadde både bein og evnen til å bruke den, så come on!

Det var dette med fornuft igjen... Jeg ble møtt med to armer som strakte seg opp og sa "ehh ehh ehhhh". Dere tenker antakeligvis "Å så skjønn, må jo bære han, så søt!" NEI? Det tenkte ikke jeg...jeg har vært borti dette før..han bruker sine "søte evner" til å manipulere meg slik at jeg går med på hans plan i stedet for å holde meg til min egen - barneoppdragelsesplanen. Man trenger bare gå med på hans plan ÈN eneste gang og det er GJORT. Han har VUNNET.

Denne gangen skulle jeg vinne og vinket hade til han og spaserte videre med Nathaniel mens han stod og hylte i sinne. Vi har mange naboer, naboene bor veldig tett her, de er nysgjerrige og ikke redd for å titte ut av vinduene om de hører noen sladderpotensielle lyder utenfor.

Denne seansen fortsatte kanskje 3-4 ganger før jeg fant ut at vi ALDRI kom til å komme frem da Julian bestemte seg for å legge seg ned og VRÆLE midt i veien. Det var her jeg stille tenkte for meg selv: HVA HAR JEG GJORT? HVA? Karma....Karma..den....ahhh! I stedet for å fundere over hva det er jeg kan ha provosert Karma med den siste tiden bestemte jeg meg for å bruke kreftene til noe mer fornuftig og bar han resten av veien opp til barnehagen.

Jeg begynner å få en EKSTREMT diger biceps nå, just saying...



- Cecilie

Ingen kommentarer

Karoline Amundsen

28.09.2010 kl.15:03

HAHAHAHAHAHA! Bra skrevet cecilie:D Gleder meg til og lese mer om trassungene :P

Mari

28.09.2010 kl.18:19

sakt det før og seie det igjen!

du skriver så uturlige fengende bra! så er like spent hver gang jeg er inne på bloggen får å se eter nye morro innlegg av samtaler mellom dere eller trassunger!!

Skriv en ny kommentar

hits