Pakker fra Åndalsnes

I går kveld hentet Thomas pakke på posten som gutta fikk åpne i dag tidlig! Før vi rakk å kle på oss bukse og sokker fikk de øye på denne store røde boksen midt på stuegulvet. Dette måtte jo undersøkes nærmere! Begge to så spørrende på meg før jeg sa at det var til dem, "vær så god!" Så satte de igang.....








Men det var jo to pakker til, myke pakker vel og merke. Sånne som mamma syns er gøyest:D








Disse bøkene var tydeligvis superstas, og det syns selvsagt jeg også. Jeg elsker at alle gir gutta leker som lager lyd til bursdagen sin :D Av og til hender det at batterier og lignende, plutselig blir bortevekk.... I disse bøkene er det ikke sånne batterier da, så vi får bare holde ut med "TUUT TUUUT" og "BRRRROOOMMMM". Ikke de verste lydene. Gutta har nemlig fortsatt de samme batteriene i visse leker de fikk da de ble født, typisk sånne som synger og spiller MEGET irriterende melodier á la "Viiii kan leeeeekeee.....leeke mye leke meeer..." And so on..... Sånne som klistrer seg så sykt fast i hjernen at jeg går hele dagen og nynner på dem, av og til VELDIG høyt.... flaut. UANSETT!

Tut og brom er ganske okei i forhold.

Gutta fikk med seg hjem kjempefine kroner fra barnehagen på mandagen også, med masse bilder av dem på, glitter og stas!

I dag på S.A.T.S var det unormale tilstander. Det var KUN normale folk der, ingen å le av eller peke på(?). Jeg la merke til etter en stund at det var både stille og rolig utenfor øretelefonene mine, samtidig som flertallet stirret på meg. Jeg fikk en smule panikk og tenkte at jeg hadde glemt buksa eller et annet essensielt plagg i min iver, men fikk fort og elegant(?) sjekket at alt var på plass.

Det var da tanken slo meg, herregud, i dag er det JEG som er raringen. Jesus Christ. Men hva gjør man ikke for å underholde offentligheten? Jeg har det ganske OK med å være både rar og en smule ustabil, egentlig. Og dersom det kan bidra til en morsommere dag for andre, så why not.

Så da tenkte jeg at siden risten allerede er lagt liksom, så kan jeg like så godt speile meg litt mens jeg konsentrerer meg om å innta oksygen :) Det slår liksom aldri feil, å speile seg mens man trener er ekstremt deprimerende.

 

- Cecilie

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits