Noen ganger...

...er det ikke like enkelt å ha med seg 2 rampegutter som har utviklet ganske sterke meninger om hva som er aktuelt - og uaktuelt.

I dag tidlig da vi spaserte til barnehagen hadde Nathaniel fått en liten overdose av vilje, noe som endte i litt morgentrim for mamman.

Jeg kom med det ene forslaget dummere enn det andre.

Cecilie: Gutter? Hva med å sitte i vognen så vi kommer fortere frem, i live....og i dag, og sånn....? Ehh...Ja?
Nathaniel: NEI!
Julian: NEI!
Cecilie: Neivel....



Så gikk vi videre da, men plutselig kom Julian på at det er mye lettere å sitte enn å gå....



Fornøyd med å bare måtte holde øye med én apekatt fortsatte vi, fornøyde alle mann...inntil jeg kom med enda et dårlig forslag.

Cecilie: Nathaaanieeeeel? Hva med at du kanskje også sitter i vogna, slik at vi.....

*POOF* borte....



Full kontroll. Rolig og behersket. Da jeg endelig fikk tatt han igjen satte han igang et leven uten like. Bare hyggelig liksom, beklager at jeg ikke lar deg LØPE UT I VEIEN MED BILER!

Noen ganger kan ting se ukontrollert og mindre planlagt ut, men det er ikke alltid dette stemmer. Det stemte ikke da jeg måtte løpe etter sønnen min og tilfeldigvis møtte på en av barnehagetantene midt i veien.

Cecilie: Ehh, HEI *GLIS*
Barnehagetante: Heisann! Så fine gutta var i dag!
Cecilie: Jotakk, heldig med dem :D

Gutta da.


- Cecilie

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits