God tirsdag!

I dag har gutta konsumert brødskiver med brunost til frokosten sin. 





Gutta var veldig fortvilet igjen da jeg gikk fra dem i barnehagen i dag og det var jeg også. Tror barnehagetantene syns mer synd på meg enn gutta, haha. Men dessverre er det slik å være mamma - man har konstant dårlig samvittighet, syns alltid synd på barna uansett om de er fornøyde eller lei seg og går generelt rundt nervøs for at noe skal skje dem mens de er "out of sight". Det er faktisk en ekstrem psykisk påkjennelse denne mammarollen. Det er helt absurd for utenforstående å se for seg, men jeg syns faktisk mer synd på dem når de er snille og leker fredelig og fornøyde for seg selv enn når de gråter. Hvor på logikk-skalaen plasseres det liksom?

"Åhh sitter du der for deg selv og er glad bebiss du da! STAKKAR DA!"

Jeg bryr meg egentlig fint lite om andre syns jeg er merkelig. Mest av den grunn at jeg er ganske klar over det selv  og har funnet fred.

Et menneske jeg, however, aldri finner fred med er denne Thomas.... i går presterer han å prøve å føre en samtale med meg i butikken når jeg svever i min egen fredfylte tilværelse og aner fred og ingen fare i sjokoladeseksjonen.

Thomas: Åhh, tenk å ha et bringebærtre i hagen da! Mmmm!
Cecilie: BringebærTRE? Hvilken dimensjon bor du i? *BITHEBITCHEBITCH*
Thomas: Ja, bringebærtre, med bringebær på!
Cecilie: DET ER INGENTING SOM HETER BRINGEBÆR-T-R-E! Ahh... Det heter bringebærBUSK. *KLIKK*
Thomas: ....jaja....det er bringebær på bringebærbusken også.
Cecilie: Holder sinnet i sjakk ved å laste sjokolade i handlekurven....

Nå har det seg kanskje slik at jeg irriterer meg over gjennomsnittet over uvitende ytringer og er over middels bitch-innstilt når det er en stund siden jeg har fått sjokolade....men....det er fortsatt Thomas som er i nærheten og dermed får gjennomgå.

Sånn er det bare - rett og slett.


- Cecilie


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits