Hevnen er søt

Noen ganger, når man vanner blomster og er flink guttebass...



...kommer det av og til et lite vindkast som gjør at vannet ikke går helt den veien man hadde tenkt seg. Da lander det i ansiktet, noe som ikke er så veldig populært.



Da er det godt man er hos mormor som alltid har en vaffel klar når morsomme aktiviteter ender i tårer.



Man blir også ganske fornøyd med den nye sveisen sin. Og når man har både vaffel OG ny sveis - hva er det vel da å være sinna for?

Jo - man får ikke lenger leke med vannslangen..



Og da er det bare 1 fornuftig ting å gjøre - FURTE.





Mens bror er ganske lykkelig da han har fått på seg 2 capser siden storebror er altfor opptatt med å planlegge hevn.



Nå kan det jo saktens se ut som om lillebror ikke er helt utenfor planleggingen selv, men det skal sies at hevnen til Nathaniel så vi ikke mer av på søndagen - den kom nemlig for full guffe i går da vi hadde en travel sykehusdag. HYL, GRIN, FURT, HYLHYLHYL, FURTEFURTEDOBBELFURT. Hele dagen. HELE. Enda INGEN verken stakk eller tok på han, AHH....

Lege: Hei Nathaniel, så fin gutt du er!
Nathaniel: *furteleppe*
Lege: Nei men, vi skal ikke gjøre noe vondt i dag, vi skal bare se litt på..
Nathaniel: UÆÆÆÆÆ ÆÆÆÆÆÆÆ ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!
Cecilie: Eh...er du sinnabebiss du da, ehm....såså, være snill....*glise unnskyldende*
Lege: Åh, ja..hmm....kan jeg kanskje høre litt på magen din, Nathaniel? Se, se så fine leker, OOOJ!
Nathaniel: ÆÆÆÆÆ!!!

Så slår han til legen og kaster stetoskopet i gulvet.

Så jada, dagen fortsatte med å drepe tid før Julian skulle til legen noen timer senere. På shoppingsenter. Kjempelurt med sinnabebiss som har bestemt seg for hyle febrilsk i vogna i 2 timer...2...timer. Seriøst, jeg hadde også snudd meg om jeg hadde sett meg gå forbi i går... Julian foran superlykkelig med den nye solhatten sin, mens en SUPERsinna sprellende Nathaniel bakerst. Arm og beiner fløy og han har aldri vært så sinna før, SERIØST, det var ekstremt. Verken jeg eller Thomas turte å ta på han en gang!

Jeg var egentlig ferdig med å være sinna og oppgitt selv, så jeg hadde kledd på meg et passende "JEG BRYR MEG IKKE, JEG VIL DØ" - uttrykk mens jeg trillet yin og yang rolig bort til heisen. En rolig og behersket, som alltid, Thomas går en trygg avstand bak meg mens han av og til sier: "Så så Cecilie, ikke vær så stressa". Jeg kjenner sinnet får et nytt oppkok og da heisdøren glir igjen klarer jeg ikke mer; "JEG SKAL VISE DEG STRESSA!!!!"

Så jada, Som foreldre - så barn. Yin og Yang.







I hagen til mormor lever det mye rart; maur, biller og somerfugler. Av og til dukker det også opp noen merkelige vesener. Vi kaller dem hagetroll!



Tror aldri jeg har vært så lykkelig før som jeg var da gutta sluknet klokken 18. Fornøyd etter å ha klart å roe ned nervene etter en lang, hektisk, FRYKTELIG dag.

Julian hadde et svært høyt energinivå i går, og da vi hadde vært hos legen bestemte han seg for å flørte litt med jentene på venterommet. Med bodyen oppkneppet, håret til alle kanter og buksa halvveis nede hadde han ikke så veldig draget akkurat i går, men ingenting å si på selvtilliten altså. Han gjorde jo et tappert forsøk ved å tilby en byttehandel mellom en rød kloss og kulestativet til damene. Selv utallige "Ehh, er du teit eller?" - blikk fra jentene satte Julian ut av kurs. Etter å ha gliset til dem et kvarters tid ble de sjarmert til tross for heller dårlig gentlemanfaktor i klesveien.

Med et oppdrag vel utført bak seg satte han kursen mot utgangsdøren og jeg måtte beine etter med bleieveske og kjolen i buksa grunnet et svært kjapt tissebesøk. Hurra for stil.

Da vi kom ut hørte jeg bare: "HE HE HE" og så var Julian godt på vei bortover fortauet. Jeg vedder på at jeg scorte en hel haug av poeng på foreldrefronten i går altså. Jeg er så fornøyd med meg selv.

Så fornøyd at da gutta hadde lagt seg bestemte jeg meg for å belønne meg selv med en slapp aften foran tven. Men hei, hva skjer da? SVART TV. Jeg kjenner desperasjonen spre seg og øynene begynner å bli rødsprengte igjen. Canal Digital foretar en programvareoppdatering, skjermen vil være svart mens dette holder på.... HÆ? NÅ? ...press OK hvis du vil fortsette... Jaha, hva skjer hvis jeg ikke vil trykke på OK? DRITT.

Neida så, i dag er en bedre dag....sånn bortsett fra at begge gutta sparket meg i leggen og plantet en knytteneve i ansiktet mitt da de skulle stå opp.....

Jeg har forresten fått min egen blomsterfinn!



Og ja, det er liksom ikke slik at Thomas har begynt å si lure ting eller gi meg mer passende og normale komplimenter. Saken er at jeg får servert så ekstremt mange fine ord at de drukner i kjærligheten jeg føler for å ha en så perfekt mann.

Senest i går ber jeg han om å være så snill å massere meg for jeg har vondt OVERALT. Og joda, det kunne han jo. Etter å ha klappet livløst på meg i noen minutter mens han underholdt seg med den nye telefonen sin kommer han på at vi har en slik elektrisk massasjegreie(?) og finner den frem i håp om at da trenger han ikke å bruke egne krefter....

Etter å ha banket meg alle andre steder enn de musklene som verket beveger han denne saken ned på overarmene mine.

Thomas: Oh, flaff flaff!
Cecilie: HVA I HELVETE?
Thomas: Eh..oj...

Neimenn hallo? Jeg dør. Brukte hele resten av kvelden foran speilet for å finne denne "flaff-flaff" effekten jeg så høflig hadde blitt bemerket av min bedre....halvdel.

Perfekt mann byttes ut mot..ja.....en vannmelon.





- Cecilie

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits