Jeg vet ikke helt jeg....

...hva om skjer i/på disse små hodene når pappan er borte:



Noen tar det også hakket lenger...



Jada, så ellers går det egentlig ganske normalt med flesteparten av oss....resten av oss. Meg.

Gutta har i dag tilbrakt hele 3 timer på å byttelåne mellom leoprdhårbøylen og Dior-brilleesken min. De er i alle fall fashionistas og det har de ikke etter sin far. HE HE.

En trend jeg har begynt å glede meg svært meget over de siste ukene er Nathaniels store interesse for støvsugeren. Han går stadig rundt med hele eller deler av den mens han sier "mmmmmmmm, mmmmmmmm" fordi sånn lyd lager den når jeg bruker den, haha.

Så hver gang jeg finner frem dette fantastiske nye støvspisende objektet vårt er Nathaniel ved min side med en gang og går over der jeg har vært for å være sikker på at alt blir skikkelig rent. Og det stopper ikke her heller, når støvsugeren blir slått av protesterer han fysisk og høylytt en god stund før han finner frem en klut og vasker bordene, gulvet og hyllene våre grundig.

Er det seriøst mulig å være så heldig? Dette er SØNNER vi snakker om. Sånne hannkjønn som fra naturens side er livredde for husarbeid. HMM....det får meg til å tenke på Karma igjen. Hun er up to something really big nå...det er tross alt flere uker siden jeg ble akutt syk....

Ellers er gutta og meg hjemme alene over helgen da pappan har funnet det for godt å reise på seilbåttur med jobben. Seilbåt er homo. Håper det blir storm. Jeg er tross alt ikke bitter altså, jeg liker storm. Spesielt denne helgen. Storm er koselig. Storm er fint. På havet. Her hjemme kan vi ha Sol og skyfri himmel og nynne til Bjørn Eidsvåg. Det er forresten viktig å skirve Sol med stor S, da blir hun her lengre. Sol er tross alt alliert med Karma, best å holde de tilfredse.





Det skal nevnes at Nathaniel fant det for godt å bade litt i den ene plantepotten vår, den største, etter å ha dusjet, fått ren bleie og ren pysj forleden kveld. Dette skjedde selvsagt mens jeg brukte 2 minutter på å heise trynet på plass etter en dag fylt med krangel, rydding og melonkasting. Da jeg plutselig la merke til at det ikke var noe lyd fra stuen et par sekunder visste jeg at noe var galt, men prioriterte ansiktet alikevel. Oh the vanity.

Da jeg kom ut i stuen er det jord all over gulvet, veggene og Nathaniel. Jord under alle negler, i håret, i munnen og på sofaen. "SPECIAL PLACE, SPECIAL PLACE, SPECIAL PLACE". Så telte jeg til 10, 10 ganger før jeg hentet vaskekluten, støvsugeren og stappet guttebassen oppi badekaret.

Der var hun ja, Karma. Velkommen tilbake.

I mangel på kreativitet, styrke, motivasjon og velvilje ble det omelett til lunsj i går. Nathaniel blir et monster om han ikke får bestikk til maten og får lov å spise selv, så da ble det kjøttkniver. HE HE. Neida, gafler.



Den andre guttebassen fant ut at det gikk fryktelig sakte med gaffel og kom frem til at hendene var det mest effektive redskapet.



Og jadda, for øyeblikket har jeg bestukket dem med kjeks slik at jeg fikk blogget ifred (kjernegod forelder). De fikk leke på verandaen i solen og alt var fryd og gammen, inntil jeg merket at Nathaniel var stadig våtere i outfiten hver gang han kom for å sanke flere kjeks. Og jada, selvsagt er det vann-renne der ute - med vann i....

Uansett, jeg prøvde å foreslå at vi heller skulle ta oss en brødskive siden kjeks ikke var så bra for magen når man var sulten. Da fikk jeg følgene reaksjon:



N-E-I. DÅRLIG IDÈ!

Nå sitter jeg og får spark i leggen og slag i magen. Se jeg bryr meg. Det begynner faktisk å gjøre litt vondt, de trenger ikke å bli sterkere nå.

Nå er kjekspakken tom.



Jeg hjalp bare litt....til.

Nå skal vi kokkelere sammen lasagne og kose oss sammen denne fredagskvelden!

Åh, nå har de latterkrampe, jeg aner rampestreker...Gotta go, plutselig ble det produsert voldsomt til blomsterenger her også! Tid for bleieskift!

- Cecilie




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits