Sol, skog og melon

Det kunne jo tenkes, at i mangel p all blogging, at det liksom ikke skjer noe hos familien Snkrystall for tiden. Saken er den motsatte faktisk, at vi har hatt s mye gjre at jeg ikke har tatt meg tid til disse skriveriene og bildepubliseringene! Det tar p vre ute og sikre seg sine srt trengende solstrler for tiden!

I gr serverte jeg gutta litt melon og det s jo p en mte ut som de syns det smakte helt OK...



Jeg bevegde meg unna dem en liten stund fordi jeg syns det s ut til at de hadde bde manerene og humret inntakt.

I was wrong.

I alle fall angende manerene.... Plutselig dunker det hylytte latterkramper fra stuen og jeg VET at nr BEGGE ler, s er det serise rampestreker p gang. Snne rampestreker som krever at 2 deltar og ikke den ene deltar og den andre er et ufrivillig offer.

And I was right.

Melonbiter flyr gjennom stuen, setter seg fast i vinduene, p tvskjermen, p teppet og gulvet, p rampebebiss 1 og p rampebebiss 2. Jeg blir selvsagt en...smule...frustrert, men inntar fort og effektivt min "rolige sone",eller tar en reise til mitt "special place" mens jeg produserer noen mediterende "hmmm" lyder og teller til 10. Nei, who am I kidding...til 100 selvagt. Deretter spaserer jeg i anstrengt eleganse ut til kjkkenet for hente vaskeutstyr. Og s vasker jeg. Og vasker.



Etter ha skuret klissete melonbiter fra omtrent alle flater i stuen, synker jeg velfortjent ned i sofaen og kjenner noe...vtt...i baken.

JODA, der har Nathaniel helt ut hele koppen sin med vann og strategisk gnikket noen melonbiter ned i dammen. Jeg kjenner det brenner inni meg og ser bort p Nathaniel som gliser tilfreds mens Julian ler seg ihjel.

Uansett, jeg har p en mte brukt opp "rolige sone"-kvoten min i dag og prver derfor desperat finne ut hva slags reaksjon som n passer seg best. En reise til "special place" - yes...sinnsro.

Cecilie: Nathaniel, m ikke le av mamma! Fy skamme seg slemme bebiss!
Nathaniel: HeheheHEHEhehe!
Julian: MAMA?
Cecilie: HAHAHAHA - DERE ER S STE BEBISSER DA, KOM OG F KLEM OG SUSS!!

S jada, slik gikk det med barneoppdragelsen i dag. Effektivt og veldig resultatgivende som alltid.

Deretter kommer begge to bort til meg, stiller seg p hver sin side med ddyrynene sine og stryker meg p beina. Haha, priceless. Jeg S at de kvalte latter...jeg S det. De prvde hvertfall. De var ste.

Og hvis noen n stusser over hvor vidt jeg fortsatt sitter i melondammen, s er svaret "Ja - selvsagt". Det er liksom ikke S mange modellspeidere her oppe hos oss, s jeg fant det ganske avslappende gi litt F med en diger vt flekk bak p den smekre utvaskede bomullsbuksen mi. Nice.



Det viktigste er jo at gutta syns jeg er supercool.

Etter ha konsumert samtlige melonbiter fant vi ut at vi skulle ta oss en tur ut. Da skiftet jeg bukse (serist).

Gutta bokstavelig talt lp opp trappa og trippet ved utgangsdren. Da jeg slapp dem ut, haha hres ut som jeg har hunder, hrte jeg bare "SVOOSJ" rundt beina mine, "HIHI HIHI hihih HE HE HE hehhe" fra gutta and then they were gone....



Alts, jeg orket jo ikke lpe etter ha rensket stuen for melonbiter i en times tid... Dessuten mtte jeg jo ta bilder. Ikke s farlig om ungene flyr ut i veien...

NEIDA, jeg mtte jo lpe da, eller jeg startet med g anstrengt/vondt fort, litt snn kappgang-aktig fordi det var en del naboer ute. Viktig at det i alle fall ser ut som jeg har alt under kontroll. Jeg serverte samtlige et meget anstrengt glis og svarte fort p de rekke med sprsml som dukker opp hver gang vi er ute: "HH S STE, Er de tvillinger? Er det gutter eller jenter? Hvor gamle er det?" For si det snn, jeg har blitt en satan til multitasker siden jeg fikk gutta, svare p sprsml, holde kontroll p to stykker (3 nr Thomas er med), huske nr de er fdt, fortelle om fdselen(?), komme med gode grunner til at de alltid har like klr. VEL.

Alts...svarene blir jo ofte litt...kjappe og en smule kvasse: "JA? Selvsagt er de ste!" "Nei jeg bare liker kle de HELT likt, det er 2 r mellom dem men de er like store", "Nei de er jenter men har bare ble og brune klr "og sist men ikke minst "Ehhm...jeg husker ikke hvor gamle de er". NEIDA, alts...den siste er sann, jeg m ofte finne ut hvor mange mnd de er, for s pugge det. Ofte blir det da til at de f.eks var 14 uker i 5 uker, 15 mnd i 3 mnd og n sist 18 mnd i 2 mnd.

Parents of the Year strikes again.

Jeg har byttet til 19 mnd n da... :)

Men apropos holde alt under kontroll. Det ender selvsagt med at Nathaniel finner ut at han skal lpe opp i skogen borti her. S sier jeg meg enig i at det er fint med en tur i skogen, og strekker hnda mot Julian slik at han kan bli med oss. NEIDA, det skal han HVERTFALL ikke. Deretter setter han p seg furteleppa, for s smile litt for lurt og tar lpefart rett ned mot veien. Jeg spurter kontrollert etter og hiver han under armen og spurter tilbake opp i skogen for finne Nathaniel. HAHA. KONTROLL.





Nathaniel ar fort igang med diverse aksepterte og mindre aksepterte akriviteter som grave store jordhull og kaste jord p Julian, kaste steiner p meg OG Julian, kaste gress p oss og lpe rundt benken vi satt p som en gal indianer p mordtokt.



Julian var litt for fin for sitte p bakken, s vi satte oss da p en benk. Etter en lten stund ser jeg at Julian begynner vrikke og vri irritert p seg og jeg kjenner at det klr og kribler litt selv. JODA, vi hadde jo selvsagt IKKE lagt merke til den digre maurtuen under benken.... Det hadde Nathaniel however, for han stod bak oss og holdt seg p magen, pekte p maurene og lo....

Etter en stund myknet Julian ogs opp, og gresset var ikke s skummelt likevel.



Da mtte Nathaniel pnske ut nye tergemetoder...



Som da gikk ut p lure Julian med seg opp en bratt grussti, for s ende opp med falle selv. Ohh, Karma hurts.



Bitter Nathaniel og Fornyd Julian :)



S mtte vi bevege oss inn igjen, noe som selvsagt ble svart ved at de lp hver sin vei opp i skogen mens jeg vinket og smilte til naboene for signalisere at alt er planlagt og tilrettelagt. HE HE. Da de endelig gikk en tur inn LP jeg inn i skogen og tok en bebiss under hver arm og jogget lett hjem igjen.

I DID IT.

S jada.

- Cecilie

Ingen kommentarer

msthea

19.05.2010 kl.22:03

leser bloggen din hver dag! du har skikkelig ste tvillinggutter ; D

Skriv en ny kommentar

hits