Beinmarg og leverbit

Altså, det er ikke til å legge under en stol at livet suger en smule for tiden.

Etter å ha lidd ekstrem åndenød fredag for en uke siden endte jeg opp på legevakten lørdag morgen med ekstreme smerter i mellomgulvet. Du kan tenke deg at du har løpt to mil og prøver å innta oksygen mens en elefant sitter på brystet ditt. DIGG.

Jeg måtte ikke vente lenge da jeg kom så jeg antar jeg så nokså medtatt ut etter å ha lidd samtlige nær-døden opplevelser hele natten gjennom. Etter å ha blitt klemt og trykket på av tre leger viste røntgen at jeg hadde en enorm lever! WHAT liksom. DRITTLEVER!

Så...til akuttmottaket på Ullevål hvor jeg ble liggende og undersøkt og stjålet blod av i 5 timer før noen tenkte på å spørre meg om jeg kanskje hadde lyst på litt mat.

Sykepleier: Ja gud, du har ikke spist i dag, kunne du tenke deg litt..
Cecilie: JA, JA TAKK, JA!
Sykepleier: Hva har du lyst på, brødskiver?
Cecilie: JA TAKK.
Sykepleier: Med ost da, eller..
Cecilie: JA TAKK.
Sykepleier: Kanskje skinke, syltetøy?
Cecilie: JA TAKK.
Sykepleier: Hva med litt..
Cecilie: JA TAKK!!!!

Endelig. Så ble hun borte og jeg ble stadig mer utålmodig mens jeg stirret på veneflonen min og kjente irritasjonen bygge seg sikkert, men ikke så sakte lenger, opp.

Sykepleier: Ehm, jeg snakket med legen...og
Cecilie: JA?
Sykepleier: Vel, du skal ta en CT, og da kan du ikke spise før den er tatt...
Cecilie: :O....helvete.

Det viste seg at det tok ytligere 3 timer før jeg fikk tatt denne CT-en....i mellomtiden fikk jeg gleden av å bli stukket i hovedpulsåra i håndleddet, lidd ekstrem smerte og utviklet et svart blåmerke som følger av dette.

Anger management.

Så...MAT.

Glad.

Ellers har jeg vært gjennom samtlige vonde, grusomme, ekle, kvalme tester og prøver og mangler nå både en leverbit og beinmargbit, en...STOR beinmargbit. Takk GUD for at jeg ikke så "instrumentene" før etter det var gjort, da hadde jeg løpt til Australia by now. Lokalbedøvelse bedøver IKKE selve beinet for å si det sånn.....

Ellers har jeg jo fått en skikkelig hot, fasjonabel og formsydd sykehusskjorte. For tross alt er ikke det å være innlagt på sykehus noen grunn til å ikke se bra ut....



Altså...jeg hadde til og med flettet håret i en trendy frisyre for anledningen beinmargsbiopsi. Tror jeg scorte noen poeng hos Ullevåls motepoliti der altså!



Grunnen til at bildene er tatt i svart hvitt er selvsagt fordi jeg har hatt så veldig god tid til å jobbe med brunfargen mens jeg har lugget her og grodd fast i sykehussengen, og dermed velger å spare dere for misunnelsen over min freshe tan.

Ellers er det alltid koselig når man får bevis på at folk bryr seg! Mamma hadde med seg lakrisfudge fra Anthon Berg(mange poeng der), en fantastisk aprikos hudkrem fra Biotherm og masse annet stasj man har glede av når man blir stuck på et sykehus.



Akkurat nå mottok jeg også en fantastisk velduftende blomsterbukett fra Heidi, Iselin og Silje i Kristiansand, TUSEN TAKK! Det dufter fantastisk her nå:D



Ellers har jeg begynt å sette meg i respekt og spre frykt blant legene her.

Lege: Cecilie..vi er nødt til å ta en beinmargsbiopsi og ultralyder av lever og milt i morgen. Vi må også ta en øyeundersøkelse...
Cecilie: Ok.
Lege: Ja, så må vi nok kanskje ta en ny sånn leverbiopsi...
Cecilie: NEI? DET MÅ VI IKKE?
Lege: Jo altså...vi må sammenlikne resultater og...
Cecilie: DA SKAL JEG HA NARKOSE, JEG NEKTER, DET VAR MEGAVONDT!
Lege: Ja..Ja selvsagt, det skal vi ordne..narkose...ja.
Cecilie: Fint.

Så jada, bitchen i meg har ikke helt sluknet, jeg vil heller si den vokser parallelt med leveren for tiden. HE HE. Morsom jeg.

Ellers, jeg blir her jo mest sannsynlig en god stund til nå som beinmargen min skal analyseres på alle tenkelige og utenkelige måter. Så jeg har mer enn god nok tid til å virkelig lage meg et navn her på Ullevål.

Nå kommer straks guttebassene mine på besøk sammen med pappan sin, JEG GLEDER MEG. Har kjøpt inn kjeks og sjokolade for anledningen, for bestikkelse, så de liker meg igjen. De er nemlig furt på meg fordi jeg ikke er hjemme for tiden, og hva er vel den mest effektive metoden å kjøpe tilbake barns tillit og kjærlighet på? Med godteri, selvsagt.

Nå angrer jeg litt på at jeg ikke tok bilde av beinmargen min, det hadde jo vært stas!

Og nei, det er ingen vits å lure. Ja - jeg syns synd på meg selv.


- SykeCecilie

Ingen kommentarer

Christine

30.04.2010 kl.20:46

Huff, Cecilie! Dette høres da alvorlig ut :( Du har jo vært der en stund nå, har du ikke? Håper de finner ut av det snart, så du slipper flere vonder tester og prøver. Sender masse gode tanker til deg. Bli bedre snart!

Skriv en ny kommentar

hits