Related Posts with Thumbnails

"Ehh, 113? Magen min sitter fast i do?"

Det har gtt litt over en uke siden operasjonen og yet mitt fungerer stadig bedre, det fungerer faktisk bedre enn p lenge (bank i bordet). Nr ynene fungerer bedre fr det, forsvidt gode, konsekvenser for husarbeidet. I og med at jeg ser bedre, ser jeg jo at jeg kunne ha gjort litt mer enn stvsuge og vaske av bordene siste tiden, s jeg tok i et skikkelig tak p badet.

Elsker vaske bad.

Motivert og ivrig dro jeg p butikken for handle inn ny snn gulvvaskgreiehndtakting?..(ja, det er s lenge siden), vaskemidler fra A til , vaskehandsker og satte i gang. Jeg ser meg s vidt i speilet p vei inn til badet og bestemmer meg for gi litt faen i at jeg er ifrt en paljettbefengt partytopp. Fashion before funksjonalitet, alltid. Dessuten gjelder det smi mens jernet er varmt, det er slettest ikke sikkert at jeg kommer til fle denne motivasjonen igjen dersom jeg tar en skiftepause.

vaske gulvet er en ting, jeg tok til og med frem uante krefter og bestemte meg for vaske bak og under vaskemaskinen. Hvem gidder det liksom. preggo Cecilie i paljett-topp. Da gulvet var ferdigskrubbet tok jeg tak i toalettet etter ha gradvis lftet meg fra alle fire til stende stilling. Blodtrykket m liksom samarbeide litt, noe det ikke er s keen p for tiden. Det er n visse nyutvokste kroppsdeler kommer litt i veien. Jeg er p en mte litt midttung for tiden og befinner meg stende byd over toalettet for vaske p andre siden da jeg merker at tyngdekraften alltid vinner.

Jeg er s lykkelig for at jeg aldri tok meg tid til demontere hndtaket p veggen ved siden av toalettet da jeg flyttet inn. Det bodde en gammel dame her fr meg, og bde dette hndtaket og det i dusjen har faktisk bevist seg vre ganske s nyttig. Det er bare akkurat s jeg ikke sklir og magen elegant detter oppi do, vakum kicker inn og jeg blir stende fast der.

Herregud, tidenes pinligste ndsamtale.

Nr jeg etter litt kaving kommer meg p beina igjen skvetter jeg av mitt eget speilbilde, hret er n litt snn halvveis til alle kanter med speskum her og der. Tror jeg skal begynne med litt snn Eau de Grnnspe avec Salmiak hver dag :) Dagens sminke var litt, bortkastet, men paljettoppen gjr alikevel at jeg ser ddsbra ut sammenliknet med et skogstroll p heroin.

S bare: "Ahh, kanskje jeg skal ta stua ogs?!"

Nei, det skal jeg ikke, ikke i dag.

M ha mat, dagens frste mltid faktisk, time flyes when you`re having fun liksom. Siden jeg bare hadde kjpt Ajax, Klorin, Salmiak og frossengrnnsaker mtte jeg finne p noe lurt. Og nei, jeg kokte ikke grnnsakene i grnnspevann. Although that makes sence.
Da ble det gresk yoghurt med banan og valnttkjerner :D

Jeg fortalte/skrt til min mamma om dagens bragd i hp om f ros tilbake, jeg burde kjenne mamma bedre by now, og svaret jeg fikk da jeg sa jeg nesten hadde falt i do var: "Hahahaha, hva med rvva?" Og jeg bare nei, jeg pleier ikke vaske dass stende i bro. But next time.

Fler meg relativt lsemiddelskadet akkurat n og plutselig er bde den tette nesen og tette pappen helt klare, Jeg tror ikke folk vil merke forskjell, uansett. Jeg har ogs pynta bordet :D

N skulle jeg akkurat til skrive om naboene mine, men s kom jeg p at de mest sannsynlig stalker my every move allerede, s best holde sitt p det trre :D One day.

En hyere makt

Da er operasjonen vel oversttt for denne gang og jeg var egentlig verken stolt eller skuffet over meg selv fr min kirurg i dag nevnte at hun syns jeg var utrolig "fattet" og uforventet rolig under operasjonen til tross for ha vrt spass stresset p forhnd. S n er jeg egentlig ganske stolt og en smule lettet. Ser ut som alt har gtt bra, s da gjelder det unng netthinnelsning og infeksjon fremover. Eller egentlig er det ikke s mye man kan gjre for unng dette, men det er lov hpe at jeg ikke er en av de f som opplever disse komplikasjonene i ettertid denne gangen. Det er desverre slik at hver gang jeg fler jeg p en mte har hatt nok, s skal man ikke vente lange stunden fr noe nytt dukker opp.

Dessverre.

Jeg er mest av alt overrasket over en ny side ved meg selv i disse tider, i og med at jeg ikke er den mest religise i mengden har jeg p en mte ikke flt for verken be eller foreta godgjrende kirkevisitter for endre verst tenkelige utvei. Missforst meg rett, jeg takker gledelig og takknemmelig for alle som har sagt de ber for meg, men selv har jeg aldri trodd p noe spesifikt. At en eller annen hyere makt kan ha innvirkning p det jeg til n har sett p som tilfeldigheter eller rett og slett en ukontrollerbar skjebne er ikke lenger helt utenkelig. Dette kan rent rasjonelt sett vre et slags trstende overlevelsesinstinkt, men jeg tar meg selv i gjre ting jeg ikke gjorde fr, tenke over ting som ikke streifet hodet en gang tidligere og revurderer daglige tanker, vurderinger og prioriteringer.

P mange mter blir man et nytt menneske som man ikke kjenner selv en gang. Det hres mer eller mindre latterlig ut nr jeg forsker fortelle om det, for jeg kan like poster p facebook for "karmas skyld" fordi jeg fler det er riktig like ting med skadede dyr, tapre barn og soldater som har ofret ting i krig. Det kan vre hva som helst, men i ren desperasjon har jeg flt at jeg BURDE like dem bare for hpe at en eller annen hyere makt fr det med seg og velger gi meg godvilje fremover. Jeg har begynt brette sammen og donere klr jeg tidligere ville kastet i spla til UFF og unngr bevisst ta livet av insekter uansett hvor sm eller irriterende de er. Det hele er p en mte helt absurd, men det hjelper meg gjennom dagene.

All tenkingen kan ogs til tider gjre meg helt utslitt, for kverna gr p en mte konstant rundt og produserer nye tanker, tenkelige situasjoner og utfall. Jeg bruker mye tid og krefter p srge over tenkelige utfall og dette er jo totalt bortkastet, det vet jeg, og bruker faktisk n tiden aktivt p ikke "srge over uspilt vann". Og jeg er ikke et bedre menneske enn at jeg til tider/ganske ofte kan tenke at ting er urettferdig. Nr man gjr en feil og lrer av den, skal man kunne g videre i livet uten de store skadene. I mitt tilfelle fikk jeg liksom ingen sjangse til snu prosessen, gjort er gjort liksom. Hva jeg hadde gitt for bare n eneste sjangse til angre og g videre med kun skrekken og ikke de fysiske skadene.

P den annen side hrer jeg hele tiden, fra alle og enhver, venner og familie at "Dette kommer til g bra!". Jeg tror dem ikke, jeg tr ikke tro dem og jeg vger ikke selv tenke p den mten. Selvsagt er det godt ment, men slik jeg har opplevd og ser det blir skuffelsen desto strre nr du da fr slengt drlige nyheter i ansiktet. For det er faktisk ikke snn at alt gr bra hele tiden. Veldig ofte gjr det ikke det. Igjen er det ikke spesielt konstruktiv og fornuftig bruk av tid forberede seg p det verste heller, dersom det ikke skulle skje. Men hittil er det det eneste jeg tr. Jeg tror faktisk jeg aldri igjen kommer til tenke at "Dette gr bra!" tenke positivt mener mange at hjelper, jeg mener det motsatte. Men s kan det godt hende jeg er negativ av natur. Det er i s fall et resultat av livet man har levd, tror jeg.

Mine to lykketroll er gjennomtrengende og rlig lykkelige hele tiden, og for vre helt rlig hper jeg aldri noe eller noen tar fra dem den flelsen. Julian sier alltid, uansett, "Men DET gr bra!" "Julian, du har tatt p deg buksa bak frem?" "Men det gr bra, mamma!" "Julian, du har slt is p hele den hvite skjorta di?." "Men det gr bra, mamma :)" Og han har helt rett, det gjr jo det.
Nathaniel er av typen som aldri gir opp, aldri. Har han bestemt seg for noe, lre sykle, stupe krke, knipse, s gjennomfrer han det med glans hver eneste gang. Og han sier stadig vekk til bde meg og Julian "Men man m ikke gi opp :)" Ironisk nok, er det jeg som har indoktrinert dette.



Til syvende og sist tror jeg alle blir mer eller mindre ufrivillig farget at den "flaksen" eller "uflaksen" man har i livet, men det er alikevel stor forskjell p utgangspunktet. Julian er et godt eksempel p dette, helt fra han var fdt har han hatt en helt misunnelsesverdig evne til se det positive i alt, uansett. Da han var 3 r, kom han masjerende mot meg ved kjkkenbordet og sa "Mamma, jeg vil ha bolle!!" Jeg mtte forklare; "Jeg beklager Julian, vi har ikke noe bolle, men vi har eple, har du lyst p det?" Det var et desperat forsk fra min side uten et eneste hp om lykkes. Men jammen, han svarer "Ja! Eple vil jeg ha! Jeg elsker eple!"

Evnen til se det positive i alt. Jeg gjr faktisk mitt ytterste for leve etter mine snners eksempel.

Ting man tar for gitt og realiteten av konsekvenser

Og her kommer det et innlegg av typen jeg selv aldri skulle tro skulle komme fra meg, men det hender at selv jeg tyr til drastiske endringer i adferdsmnster nr jeg str ovenfor en stor og betydelig endring i livet. Jeg nsker frst og fremst utdype at jeg ikke skriver dette for f medlidenhet. Medlidenhet er for min del noe av det jeg frykter mest og det gir meg faktisk ingen verdens ting annet enn dypere sorg. Nr det er sagt, skriver jeg dette for min egen del, fordi jeg trenger f tanker ut av hodet og "sortert" svart p hvitt, men mest av alt nsker jeg kunne bidra til endret tankegang hos andre, revurdering av verdier og ting man tar for gitt uten en gang tenke over det.

verst p listen av ting man tar for gitt, er naturligvis privilegier, sanser og evner man er fdt med. Hrsel, tale, kunne g, se, lpe. Det er fryktelig synd at man ikke tenker over ting man har fr de str i fare for bli revet vekk fra deg. Jeg har vrt der selv, hele livet har jeg testet kroppens evner til tle det mest grusomme av pkjenninger. Jeg har mishandlet min egen kropp til det punkt hvor den, p en mte endelig, tar igjen. Det skulle bare mangle faktisk.

For forstelsens skyld har jeg hatt Diabetes type 1 siden jeg var 3 r og har ikke tatt den spesielt serist de siste 5-6 rene etter jeg, ironisk nok, fikk to engler i livet mitt. Det er en underdrivelse si at jeg ikke har tatt den serist, for jeg har faktisk gitt totalt faen og prioritert en anorektisk kropp fremfor gi kroppen det den trenger av insulin og mat. Dette vil f konsekvenser, det fikk konsekvenser. Alle sa det, helsepersonell, venner, mamma. Jeg trodde ikke at det kom til skje meg, for man har en lei tendens som ung fle at man er uddelig, og spesielt nr jeg hadde vrt "syk" spass lenge og det enda ikke hadde forekommet noe som helst av senkomplikasjoner. "Du kommer til miste flelsen i fttene og st i fare for amputere lem.", "Du kan miste synet delvis eller helt og f problemer med nyrene som frer til dialyse resten av livet." For ikke snakke om total organsvikt og i verste tilfelle dd.

Ingen er uddelige eller uskadelige.

Jeg lot advarslene prelle av som regndrper p oljet terassegulv. Ingenting gikk gjennom. Jeg hadde da ingen plager etter s lang tids mishandling av kroppen, s da skjer det sikkert ikke meg. Trusler fungerer sjelden fr de er en realitet.

Jeg har virkelig revurdert effekten av trusler grunnet dette, spesielt nr det kommer til barneoppdragelse. En trussel m vre reell og tenkelig. Den trenger ikke vre spesielt alvorlig, men trusselen m kunne "gjennomfres" og gjerne oppleves en gang eller to, fr man forhpentligvis lrer av den.

N er det dessverre slik, at truslene jeg fikk bare kan oppleves og deretter eskalere, men aldri bli bedre dersom de skulle dukke opp. Og det gjorde de jo. For 2 r siden begynte jeg miste flelsen i trne og delvis fttene, nevropati, nerveskader grunnet hyt blodsukker over lengre tid som gjr det forferdelig vanskelig oppdage sr. Og nr det dukker opp sr er det ikke ndvendigvis slik at de gror i det hele tatt. Dette fikk jeg oppleve fr jul da jeg stod i fare for amputere min ene t.

Den overlevde, men dette med konsekvenser da jeg fort og effektivt kjrte mitt blodsukker ned p normalverdier for redusere sukker i blodet og dermed f srene til gro. Det er jo flott for kroppen, kroppen blir kjempeglad, men det blir ikke ynene. De blir forvirret av denne endringen og det bestemmer seg for danne en mengde nye blodrer for kompensere for redusert oksygentilfrsel over tid. Hele prosessen makes no sence, men det er frst n jeg virkelig tar ting serist. Frst n, frst da jeg str i fare for miste evnen til se.

S mye mtte til, kan du tenke deg flelsen av ikke endre en drlig livsstil som kan fre til dden nr du har to barn du skal flge opp resten av livet? Hvorfor mtte det g s langt, spr jeg meg selv hver eneste dag. Hvorfor gjorde jeg ikke noe fr da jeg fortsatt hadde sjangsen til unng komplikasjoner? Hvorfor? Jeg fler meg som verdens verste mor.



Jeg ble stilt et sprsml av min psykolog midt i denne prosessen som har brent seg fast i mitt hode; "Hva kunne ha skjedd eller frt til at du gjorde denne endringen p et tidligere tidspunkt?" Og jeg mtte ikke tenke lenge en gang; "Da mtte dette skjedd p et tidligere tidspunkt." Det er ingenting annet jeg kan se for meg at hadde frt til at jeg tok dette alvorlig tidligere, bortsett fra at synet ble satt i fare, Dette setter ting veldig i perspektiv, men jeg er sint p meg selv hver eneste dag, hvert sekund, for at jeg ikke har sett realiteten i advarslene tidligere.

Jeg har allerede operert mitt venstre ye for kt trykk og ser bare 50%. N eksalerer nok en gang den nye blodredannelsen og jeg m imorgen inn for spryte i yet og operasjon igjen torsdag. Mest sannsynlig p det andre "friske" yet ganske snart ogs. Det er dette eller garantert miste synet.

Folk spr meg hva det er jeg nsker se fr jeg evt mister synet helt, da dette for meg er en tenkelig ralitet grunnet min, ironisk nok, ytterst velutviklede intelligens. Jeg nsker ikke se Taj Mahal, den kinesiske mur, Paris, Himalaya, Disneyworld eller Justin Bieber live. Jeg nsker kun en ting, se mine barn vokse opp. Hjelpe dem med leksene til hsten, lre dem skrive og lese. Se deres begeistring i ynene over milepler i livet. se dem synge i konserter p skolen, dra p sykkeltur sammen og ha de med meg alene p badestranda. Det er kun dem jeg vil se, resten av livet og jeg hadde ofret en hvilken som helst annen sans for kunne se dem vokse opp.

Alle trer jeg grter er kun for dem. Og de slutter aldri.



Tankene dreier seg kun rundt gutta og alle gangene jeg angrer p at jeg har vrt sint, litt for utlmodig eller ikke orket leke med dem. Alt man angrer p ved et ddsleie. Stunder og selvflgeligheter man ikke har nytt nok og sett verdien av. P dette punktet skulle jeg nske jeg ikke behvde sove, s jeg kunne sett p dem sove hele natten.

Situasjonen fles totalt hpls, jeg grter hver eneste dag og kveld, av og til ogs p natten. Ofte tenker jeg at jeg heller ville ftt en kreftdiagnose enn denne skjebnen, men til syvende og sist er det bedre oppleve gutta vokse opp, enn ikke vre der i det hele tatt.

De er mitt alt og det er uutholdelig grusomt tenke p at jeg har tatt det vre mamma og kunne se sine egne barn for gitt.

Flott med fltt

Siden jeg har blogget 3-4 ganger siden nr-dden opplevelsen min s flte jeg for en liten bloggpause. Blir s mye stress med all publisiteten rundt min egen misunnelsesverdige fysiske form og strlende motivasjon. Det har i alle fall ikke noe gjre med at jeg ikke har noe liv hvertfall, for det har jeg.

!!!

P mandagen bestemte jeg meg for ta et opprr med helveteslypa i skogen for se om jeg kunne finne en alternativ, mer fremkommelig rute enn sist. Siden jeg skulle i skogen, tenkte jeg tre p meg en lang bukse, som sist, for unng opprevnede og flottinfiserte legger. Gud s lur og forberedt jeg er!

S jeg tok en kort en :)



Hvordan ellers skal jeg f vist frem mitt signalgule Balloo-plaster. Dessuten tok jeg mest av alt p meg denne fordi den er snn "anti-shake". Sinnsykt viktig nr man er i skogen ass. Earth quake - alarm liksom.

Heldigvis valgte jeg en topp ogs, for invitere alle skogens blodsugere til en orgie - p meg. Valgte den mest fordi det var Nike.

I det Spotifyen min la merke til at jeg nrmet meg forrige turs lype valgte den reagere ved sl seg helt av og ikke la seg overtale til fungere what so ever. Jeg tenkte det kanskje var like greit...s jeg unngr en megaflause til midt i skogen. P den annen side....de jeg har mtt der fr tror(vet) jo allerede at jeg er litt snn "special", s det spiller egentlig ingen rolle om jeg synger hyt til ltene eller ikke....nr jeg tenker meg om.

Ha ha ha, jeg bare tulla, jeg tenker meg jo ikke om. Jeg er jo blond :)

Finner etter en liten stund noen ble plastikkslyfer i trrne som leder langs en sti. Score. S bare.....velkommen ned hit:



Og jeg bare: h, s koselig! Ned i total darkness! Tror jeg tar lpefart i tilfelle det er en ddskjekk skogshunk der nede.

S kommer jeg ned der da, titter meg ivrig rundt og bare....

Zombiehula. Serr

Snur meg igjen og bare....

Kdder ikke, det er serist zombiemyra fra andre siden av dalen, HERREJESUS. Jeg blir p dette punktet faktisk litt smredd, s jeg gir alt og lper opp en kjempebratt sti/fjellvegg-ish greie og kommer opp p en topp som i flge min nyinstallerte Runkeeper er 250 meter hyere enn der jeg i utgangspunktet startet turen. Jeg fler meg SPREK. Tilbake til naturen del 2! I GOT THIS! P dette punktet er det nesten s jeg kysser meg selv p bicepsen. Hadde den bare vrt litt strre, s jeg rekker bort med duckfacet mitt.

Etter ha nytt utsikten/beundret min egen innsats noen minutter, kjenner jeg en irriterende kle litt snn random all over kroppen.



Fltt. Alts, det er ikke flott som i fint, men fltt som i virusinfiserte sm blodsugende insekter. Fler jeg m ppeke dette, da jeg lider av rettskrivingsfeilfobi. De har angrepet den lakserde nike-toppen min og jeg fr selvsagt helt noia, siden jeg er jente og snn. Jeg hyler, klikker i vinkler. Siden Runkeeper har dokumentert min grute har jeg bevis p disse klikkevinklene mellom 3 og 4 km p lypa mi:

Nei, dette er ikke en paint-tegning.

P et punkt her ser jeg bokstavelig talt livet passere i revy, det er et pent liv. For lite sjokolade. Jeg lper, hyler, vifter febrilsk rundt meg for "skremme" bort fltten. De blir bare flere. De vinner.

Du vet nr du gr langs en sti, fr panikk av et eller annet, setter i gang lpe som en mental patient og plutselig ikke er p en sti mer? Mhm. Det var det som skjedde. Jeg er n i den TETTESTE granskogen - so we meet again. Kjemper meg gjennom buskaset som en amasone.

Fra Wikipedia: "Amasoner (fra gresk uten bryst eller mnetilbeder). Amasonene var iflge gresk mytologi et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere."

Uten bryst ja, det hres akkurat ut som meg...

Men s!



Herregud! Heller skutt enn spist av fltt og tygd i stykker av zombier for s vkne halvkonsumert og dra seg siklende ned til sivilisasjonen.

Oh vent...

HE HE HE.

Nr jeg omsider kommer meg hjem igjen, takker jeg hyere makter for livet og glemmer fottyet jeg har p meg nr jeg skal i butikken....

HERREGUD!


I lekebutikken

I dag bestemte jeg meg for sondere terrenget i lekebutikken for finne ut hva slags lure bursdagsgaver jeg nsker meg til gutta/gutta nsker seg. Det frste som slr deg nr man vandrer inn i en hvilken som helst lekebutikk er jo at 80% av den er rosa.

Cecilie liker rosa. Noe som ender med at jeg fysisk hopper euforisk rundt i lekebutikken som en blond liten barbiedukke(?). Se for den en entusiastisk voksen dame i lekebutikken som omtrent river glitterkjoler ut av barna dine sine hender. Uansett, barn har ikke noe gjre i lekebutikken etter 20 en torsdagskveld, s damn you parents, ta de med hjem og legg dem! Det er faktisk en grunn til at jeg foretrekker g i lekebutikken p kveldstid - jeg liker bare mine egne barn. Stort sett.

"HAR DERE DENNE I MIN STRRELSE!?"



Ekspeditren bare: "Ehh...."

DET VAR ET SERR SPRSML! Skjer med kundebehandling....

But then!!

AHH serr!

"Hvor mye koster den store? JEG TAR DEN!"
"Den er ikke til salgs...vi fr ikke lov ..."
"JEG GIR DERE HVA SOM HELST!"
"...selge den uansett hva du byr - beklager.."

Helt serist! Kundebehandling SOS!

Fant dette da :)

Fashion girl!

Min bedre halvdel syns ikke det var flaut vre med meg i det hele tatt, til tross for at jeg terroriserte hele butikken. Han fikk denne :)


Gud! Cut my rope liksom!

Ellers da, s kom jeg plutselig p at det var en grunn til at jeg var her....


Nei, ikke til meg...til gutta, jeg har ikke bursdag fr i januar :(

Kom over denne geniale gaven!

Jajajaja det er en stvsuger! Type ekte! Herregud, dette er jo akkurat det jeg nsker dem...ehh..de M nske seg!

Er til og med bilde av en GUTT p den!

Dette blir bra, tidenes bursdagsgave for 5 r gamle gutter. Parenting points. Kuleste mamman i verden osv.

S fant vi dette....

N blir det dilemma, stvsuger eller prompepute? Begge deler gagner jo meg, p hver sin mte selvsagt, men ja. Jeg mtte faktisk g hjem og sove litt p dette....

Akkurat i det jeg entret legoavdelingen p vei ut, just for fun...s bare.....



Herregud, finnes det SM Lego!?



Close enough. Lakk, lr, pisker, hndjern og politiuniformer.

Jeg har ikke drukket i dag forresten.

Etter at jeg ble overtalt til ikke prve ut alle prinsessekjolene, selv om jeg var overbevist om at en av dem kanskje var litt strre i strrelsen enn de andre, beveget vi oss hjemover. Jeg ba min kjre pent om vre s snill smre ryggen min med krem...

Han er s jvlig morsom ass.

Damn, that white girl got some ASS

I dag tidlig tok jeg en lpe/krabbe/g-tur i den urbane delen av kommunen vr..



Med unntak av en slesk, dvask og skitten halvgammel bonde med kubsjbefengt snekkerbukse som satt p en sliten campingstol, til min store ekstase, midt p gresset sitt og gav meg noen snne yebrynsbevegelser opp og ned, var det ikke et eneste liv skimte langs denne runden. yenbrynsbevegelser la "I want you and I K N O W you want me too!" Lett mottakelig for smiger som jeg er, kastet jeg fra meg musikken og reiv av meg klrne fr jeg hoppet over gjerdet og kastet meg over han.

Eller jeg spurtet som om livet stod p spill.



Av en eller annen grunn, mest sannsynlig karma, m jeg ALLTID tisse nr jeg er p lpetur. Det failer liksom aldri. nr det er 5 km hjem og det fles som om blra allerede har sprukket og vske har fylt seg i hele resten av kroppen s du ser ut som en eksplosjonsklar bombe i trynet, da m man liksom bare....ta en snn "tilbake til naturen"-tur p WC granskog. Skogen var utrolig nok veldig tett selv helt inntil veien her, men jeg kom meg jo et par meter inn fr jeg hrer en hel skokk ungdommer kommer lpende langs veien.

Og bare for illustrere hvor nre jeg var....



I dag hadde jeg selvsagt vasket skoene mine slik at de lyste hvitt p milevis avstand og toppet det hele med en signal-oransje genser. Der sitter jeg liksom, tar en trall "Daaamn, that white girl got some ASS!"

Jeg m slutte ha p hretelefoner med musikk p tur. Rett og slett.

Da jeg kom hjem igjen og fant det uhyre ndvendig med en dusj, kom jeg p at jeg har jo faktisk lest i et snt...blad? eller noe, at det er in med matchende plagg p over og underdel denne hsten, helst da i mnster. Og ja, jeg vet det virker som jeg bare bryr meg om skog og joggesko, hardcore style, men sannheten er at jeg er over gjennomsnittet entusiastisk og lidenskapelig interessert i klr. Vil ikke ndvendigvis si mote, for det er slettest ikke alltid det jeg syns er superkult er verken in eller moderne. Men sans for snitt, fargekombinasjoner og fasonger, det vil jeg faktisk trre pst at jeg har. Uansett, fant to matchende deler i skapet fra i fjor faktisk :O



S kunne jeg vge meg p butikken. En av de lokale sjappene her har skiftet fra snn Coop Mega til Coop Xtra, det er jo dritspennende! Hva slags eksotiske varer kommer de til ta inn? Kulinariske opplevelser fra en annen planet venter oss sikkert! AHH! Jeg tar fart og smtripper ivrig inn. Og s bare....

Alts hva? Jeg tar ikke hint.

Gr videre ass...



Der ja, that`s more like it. ANGRIP.

S kommer det en snn drittunge p handletur med mammaen sin. "Se mamma! Den dama kjper godteri! Og det er ikke lrdag!" Og jeg bare "Se! Et stort skilt rett over deg! Hper det faller ned i hodet p deg selv om det ikke er julaften :D"

He he he.

Les mer i arkivet Juni 2014 September 2013 August 2013
hits